Den svenske trioen Receptacles gir oss musikk på tvers av veldig mye. Vil du gi deg sjøl herlige musikalske utfordringer, så har du kommet til riktig sted.

Sjøl om dette er mitt første møte med trioen, så har jeg stifta bekjentskap spesielt med trommeslager Dennis Egberth og i noen grad bassist, og denne gangen også vokalist, Joe Williamson tidligere. Gitarist Anton Toorell er derimot ei ny stemme for meg.

Det betyr at vi, sjøl om Williamson opprinnelig er canadisk, får hilse på en Stockholmsbasert kohort. Williamson har skrevet alle tekstene mens musikken er kollektivt unnfanga.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Hvis du mener du kan høre spor etter no-wave, afro-beat, frijazz, funk og punk – og sikkert mye annet også – så får de som mener det min fulle støtte. Tekstene, som finnes på eget ark sammen med vinylen, er av det absurde, dadaistiske, ofte humoristiske og unike slaget og Williamson løfter dem frem på et personlig vis et sted mellom sang og resitasjon.

Hvis noen får assosiasjoner til band som Captain Beefheart, Moon Dog og krautrock krydra med solide jazzreferanser, så er det der Receptacles befinner seg, men i en totalt unik verden.

“The Pie” er ikke musikk for “alle”, men de som vil la seg utfordre – slik Receptacles utfordrer seg sjøl – har mye å glede seg til både i påska og når som helst ellers.