Den eksperimentelle kvartetten Moon Relay tar oss nok en gang med til ukjente steder. Det er ingen overraskelse.
Etter at jeg fikk stifte bekjenstskap med Moon Relay sin utgivelse “IMI” for et par år siden, så blei det raskt åpenbart at fra den kanten ville det aldri komme musikk som var i nærheten av noe som likna på a-4. Det gjør det så definitivt ikke denne gangen heller på denne dobbelt lp-en basert på en konsert spilt på Henie Onstad Kunstsenter den 9. februar i år. Hva de visuelle artistene Anthony Barratt og Espen Friberg bidro med på konserten, kan vi bare innbille oss mens vi lytter til musikken.
Moon Relay består fortsatt av Daniel Meyer Grønvold på gitar, synth og perkusjon, Ola Høyer på basser, perkusjon og synth, Christian Næss på trommer, perkusjon og synth og Håvard Volden på gitar, synth, tapemaskin, kassett og perkusjon. Vi snakker om en usedvanlig homogen enhet som har utvikla et unikt språk og tenkning over tid og den knappe timen dette verket varer er det aller beste beviset på det.
Jovisst er det åpent, fritt og løst det Moon Relay serverer oss, men det er en solid struktur i bånn og retning på hvor de vil og hva de vil med musikken. De fire, alle langt framskredne improvisatorer, henter hemningsløst fra kilder som støy, krautrock, jazz, impro samt krydder fra funk og hip hop – og sikkert mye annet også som post-punk og no wave – og setter det sammen til noe som ingen andre kunne ha gjort. Det er det som kalles unik kunst det. Kall det eksperimentell rock, kall det impro eller strukturert frijazz – kall det hva som helst. Jeg kaller det tøff og totalt kompromissløs musikk.
PS I dag er det en måned til Trump blir geleida ut av Det hvite hus på en eller annen måte. Måtte han gjøre så liten skade som mulig i denne perioden.
Sheep Chase Records/Diger Distro
