Nok en nordmann

Hva er det med den portugisiske saksofonisten og bandlederen Rodrigo Amado og nordmenn? Noe er det åpenbart for han inviterer stadig med seg noen av våre aller mest uttrykksfulle musikanter – denne gangen Ingebrigt Håker Flaten.

Ingebrigt Håker Flaten, Alexander von Schlippenbach, Rodrigo Amado og Gerry Hemingway – gjeng!

I 2017 møtte vi Rodrigo Amado (59) på skiva “Northern Liberties” sammen med Thomas Johansson, Gard Nilssen og Jon Rune Strøm. Allerede i 2006 dukka han for første gang opp i min verden på trio med bassisten Kent Kessler og sjølvaste Paal Nilssen-Love på utgivelsen “Teatro”. Han vet med andre ord hvem han skal spørre i vårt hjemlige univers – han har valgt på øverste hylle.

Ny superkvartett

Nå har Amado satt sammen et nytt band med tre storheter fra forskjellige land og generasjoner. Den amerikanske trommeslageren Gerry Hemingway (68), nå bosatt i Sveits, og den tyske pianolegenden Alexander von Schlippenbach, som nå har oppnådd den svært respektable alder av 85, blir altså komplettert med vår egen Ingebrigt Håker Flaten (52), som heldigvis har satt snuten hjemover etter mange år i utlendighet. Både på papiret og i praksis har dette blitt en strålende kohort.

The Bridge

Amado har valgt å kalle bandet The Bridge – en klar hentydning til helten Sonny Rollins´ comeback-album med samme navn fra 1962. Jovisst er det mulig å høre spor av Rollins underveis, men Amado har så avgjort en friere tilnærming til sitt uttrykk enn det Rollins har hatt.

Vi får bli med på konsert i Warzawa den 3. oktober i fjor, på klubben Pardon To Tu, og med tre kollektive ekskursjoner på henholdsvis vel 40 minutter og to ganger 7 minutter, blir vi tatt med på utflukter som både er melodiske, frie, søkende og transparente.

Uttrykksfulle lyttere

Alle fire er jo sjølsagt strålende instrumentalister og når det så er kobla opp med at de er lyttere på samme nivå som vil hverandre og musikken vel, så har dette blitt en liten time med både melodisk frijazz og fri frijazz av svært modent og spennende kaliber.

Her får alle fire den plassen de fortjener og ingen krever rampelyset på bekostning av de tre andre – her stiller alle fire på like fot.

The Bridge er en kvartett jeg mer enn gjerne skulle fått sett og hørt på ei scene her hjemme – svaret på hvorfor er å finne på “Beyond the Margins”.

Rodrigo Amado The Bridge
«Beyond the Margins»
Trost Records/trost.at
0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg