Med Johanne Johnsen har landet fått en ny historieforteller som allerede har mye fint på hjertet og som skal bli veldig spennende å følge i åra som kommer.

Hvor man enn snur og vender seg i det musikalske landskapet her til lands, så skjer det mye interessant. Kvaliteten er jevnt over skyhøy – det ene drar liksom med seg det andre med seg og forteller hvor lista skal ligge.

På visepopfronten har blant andre No. 4 og Daniela Reyes Holmsen de seineste åra gitt oss mye flott og originalt å hygge oss med. De har på mange vis gått opp nye løyper og sikkert inspirert mange til å tørre og å åpne nye og personlige dører.

Låtskriver, tekstforfatter, vokalist og høyst sannsynlig ideologisk fører for visepopgruppa LIN, Johanne Johnsen (27), har så avgjort skjønt hvor lista bør ligge med debutalbumet til LIN. Johnsen skriver fine tekster om allmenngyldige temaer som vi kan kjenne oss igjen uansett hvilken generasjon vi hører til i. Om det ikke å få forhold til å fungere, om å gå sin egen vei og om hverdagsutfordringer vi alle blir utsatt for, viser Johnsen seg som en dyktig historieforteller og formidler.

Tekstene og formidlingen til Johnsen er på norsk må vite og med sin karakteristiske Arendals-r, sørger Johnsen for et flott særpreg.

Hun skriver også fine melodier sjøl om ikke alle er like minneverdige og den originale innpakninga med fele, cello, akkordeon – Daniela Reyes Holmsen har sneket seg med her også – og bass, gjør at det låter «annerledes» av LIN.

Hvilken vei skal LIN gå? Det skal bli veldig spennende å finne ut av. Første statusrapport er i alle fall lovende.