Du skal ha fulgt svært godt med i timen for å ha god kunnskap om Marie Løvås og hennes gjøren og laden. Her er muligheten til å gjøre noe med det og den bør absolutt benyttes.

Marie Løvås (23) kommer fra Skodje på Sunnmøre og har tilbragt de siste åra på Musikkhøgskolen i Oslo. Der har hun åpenbart truffet på flere likesinnede og sakte, men sikkert har debutalbumet tatt form med hjelp av medstudenter som Andreas Rukan (Fieh) og Fredrik Svabø (iris). De spiller henholdsvis bass og gitar og begge er medprodusenter til dette svært så tiltalende visittkortet som forteller oss at Marie Løvås har kommet for å bli. Det skada neppe at ringreven Erik Hillestad var på plass både som tekniker og rådgiver heller.

Løvås, med ei stemme som fra tid til annen kan minne om Ingebjørg Bratland når det gjelder både varme og skjørhet, men som absolutt har dette unike likevel, synger på si sunnmørsdialekt. Det gjør det hele mer ekte.

Tekstene hennes vitner om en modenhet som langt overgår hennes 23 år på Tellus og temaer som tilknytning, adskillelse og veivalg både i livet og i relasjoner, sier sitt om at dette er ei jente som bruker musikken og ikke minst tekstene til noe langt mer enn gjennomsnittsbetraktninger om ingenting.

Rukan og Svabø & Co har skapt et vakkert, luftig og åpent landskap rundt stemma og tekstene til Løvås i en type svært melodiøst og nedpå visepopunivers. Alle låtene er ikke like minneverdige, men de forteller oss om et solid potensial til hva som forhåpentligvis kommer de nærmeste åra.

Marie Løvås ønskes hjertelig velkommen – et nytt stort og varmt talent har meldt sin ankomst.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.