Ny og spennende ekskursjon

Jeg har latt meg begeistre av originaliteten og utforskertrangen til bandet Billy Meier helt siden debuten i 2017. De forsetter å ta nye steg også på den vanskelige tredjerunden.

Billy Meier – noe helt for seg sjøl. Foto: Olav Areklett Vikingstad

Til tross for at kvintetten Billy Meier – oppkalt etter en sveitsisk UFO-teoretiker, noe annet skulle forresten tatt seg ut – har eksistert i snart ti år, så hører befolkninga i dette universet hjemme i det som kan kalles den oppvoksende jazzslekt her til lands. De møttes på Norges Musikkhøgskole og gir oss nå sitt tredje visittkort – med uforandra besetning.

Ivar Myrset Asheim på trommer og trommemaskin, Henriette Eilertsen på fløyte og synth, Hans P. Kjorstad på fele og synth, Martin Morland på bass og synth og Sander Eriksen Nordahl på gitar og synth, ønsker å gi oss påfyll som kan ta oss bort fra en til dels ganske så traurig virkelighet om dagen. Det lykkes de absolutt med.

Med sin unike synthbruk tar de oss med på sin sfæriske utflukt der impulser fra rock, impro, folkemuskkk, jazz, den psykedeliske kulturen generelt – og sikkert mye annet – blir satt sammen til noe universet Billy Meier er totalt aleine om.

De fem kjenner hverandre åpenbart svært godt og vet hvordan de skal utfordre hverandre – og oss. De har fortsatt utviklinga fra “Introducing…Billy Meier” og “Sounds From Erra” på et svært så flott og søkende vis og gir oss med Billy Meier versjon 3.0 et prov på at vi har med et band å gjøre som ikke har planer om å bli stående på stasjonen.

Retrofuturistisk spacejazz kaller de brygget sitt. Mulig det – tøft og unikt er det i alle fall.

Billy Meier
«I Want to Believe»
Øra Fonogram/Musikkoperatørene
0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg