Blant de mange ismene jeg kan veldig lite om, står den serbiske elbassismen nesten i ei særstilling. Uros Spasojevic forteller meg at det er det på høy tid å gjøre noe med.
Nå er det en sannhet med visse modifikasjoner at jeg ikke har det minste greie på denne ismen. For et par år siden ga nemlig det norske selskapet AMP ut skiva «V» med Spasojevic og hans landsmann pianisten Bojan Marjanovic – musikk som faktisk var sterkt inspirert av en Ketil Bjørnstad faktisk.
Der viste Spasojevic seg umiddelbart frem som en musiker med noe eget på hjertet og her på «Winter Tales», mutters aleine, tar han ytterligere steg i retning seg sjøl.
Egentlig kan man nesten bare glemme at det er elbass den 35 år unge Spasojevic spiller. Med utgangspunkt i sin femstrengs tenorbass, som ofte låter som en gitar, og med et arsenal av elektronikk og lydskapende bokser og pedaler, skaper Spasojevic lydlandskap og stemninger langt bortenfor det de fleste av oss har opplevd tidligere.
Musikken – som varer i over 72 minutter – er drømmende, luftig, åpen, melodisk og kall det gjerne bildefremkallende. Den nesten roper på bilder eller gjerne en film, men den står så avgjort strålende på egne bein også. Uros Spasojevic forteller oss at han er en elbassist, komponist og ikke minst en musikalsk tenker som vi bør gi mye oppmerksomhet.
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.
Winter Tales
urosspasojevic.com
