Fiona Grond? Jeg vil tro at den sveitsisk-tyske vokalisten er et nytt bekjentskap for flere enn meg. Her viser hun seg svært fordelaktig frem med blant annet enn Endresen/Bugge Wesseltoft-låt.
Dette er ikke Fiona Grand (31) sin debut, men hennes første plate under eget navn blei utgitt på et lite selskap for et par år siden og nådde ikke frem til meg. Nå har det store tyske selskapet ACT sett, og ikke minst hørt, hennes spesielle kvaliteter og dermed kan en rekke nye dører åpne seg for henne.
Grond har flytta til og studert i München i mange år allerede og hun samarbeider også med tyske musikere. Det gjør hun på et svært spennende og empatisk vis og hun har åpenbart medmusikanter mer ut fra hvem de er og hva de gjør enn for hvilke instrumenter de spiller.
For det er jo ikke hver dag vi møter en trio med vokal, gitar og tenorsaksofon i lagoppstillinga, men slik er det altså her og Philipp Schiepek (gitar) og Moritz Stahl (tenorsaksofon) kler Grond, hennes stemme og hennes uttrykk på et flott vis.
Grond, med sin lyse, luftige og uttrykksfulle stemme, begynner det hele med Sidsel Endresen og Jens Christian Bugge Wesseltofts «You Call Me». Den norske superduoen fra den gang da har betydd mye for henne, sier hun og det er veldig hyggelig å høre «de» igjen i en helt ny setting. Tenk om de to, Sidsel og Bugge altså, hadde funnet ut at de….Ja, dere skjønner.
Denne nydelige låta blir satt sammen med mye egenkomponert materiale og folkemusikk fra Gronds hjemmekanton i Sveits, Graubünden, og da blir det sunget på retoromansk – et av de fire offisielle språkene i Sveits. Når så det hele blir avslutta med J.S. Bachs «Partita for solo fiolin», så er det ikke så vanskelig å legge sammen at her er det stor spredning i måten å skape musikalske landskap på.
Fiona Grond, og trioen hennes, er så avgjort nye og originale stemmer som bør få mye oppmerksomhet både nå og i tida som kommer. Spennende og originalt.
«Poesias»
ACT/Naxos Norway
