Den russiske saksofonisten og komponisten Olga Amelchenko har tilbrakt store deler av sitt voksne liv i vest-Europa. Det kan høres.
37 år gamle Olga Amelchenko er et nytt navn for meg. Altsaksofonisten med både bachelor og master fra Berlin, har bodd i Paris de seineste åra. Der har hun blitt en del av det sterkt pulserende jazzlivet og hun har også tre plater på samvittigheten før denne, hennes debut på det meget oppegående engelske selskapet Edition Records.
Synlig
Det sier sikkert en hel del om at hvis ikke visittkortene kommer ut på relativt veletablerte selskap, så er muligheten for bokstavelig talt å bli hørt på den internasjonale scena relativt liten.
Nå er altså muligheten der Amelchenko og det er absolutt verdt å bruke kvalitetstid sammen med henne og musikken hennes. Til tross for at hun spiller altsaksofon, så hevdes det at tenorister som Coltrane,
Joe Henderson og Mark Turner er solide inspirasjonskilder og jeg ser ingen grunn til å kverulere med det.
Hennes musikk, som befinner seg i et spennende skjæringspunkt mellom tradisjon og 2025, omhandler hennes egne personlige kamper, håp og, av alle ting, gjenfødsel.
Jeg synes ikke nødvendigvis det er lett å få øre på dette så veldig konkret, men dynamikken og emosjonene i uttrykket løfter åpenbart frem
personligheten hennes. Hun får også veldig god hjelp til dette av sine faste støttespillere Enzo Carniel på piano, Etienne Renard på bass og sjølvaste Jesus Vega på trommer pluss Matthew Stevens, den eneste jeg kjenner fra før, som gjest på gitar – en meget spennende og original plekterfører.
Olga Amelchenko har skapt et moderne, “vestlig» uttrykk og er ei stemme jeg veldig gjerne vil følge i åra som kommer.
«Howling Silence»
Edition Records/Border Music
