Den unge skotske saksofonisten og komponisten Matt Carmichael tar oss med både til hjemlandets kystlinjer og  til høylandet. Der forteller han oss at det både er dramatisk og vakkert.

Det har seg ofte slik at hvis det dukker opp ei ledestjerne på et område i et land, så følger det ofte mange etter. Se bare på hva som skjedde med norske alpinister etter at giganter som Kjus og Aamodt tok steget opp til det øverste trinnet. Det kom et ras av andre storheter og det fortsetter det å gjøre. Eller se hva som skjedde på jazzfronten i Norge etter at Andersen, Christensen, Garbarek og Rypdal åpna dørene på 60-tallet. Kvaliteten og kvantiteten har vært voldsom – intet mindre.

I Skottland etablerte saksofonisten Tommy Smith seg som en gigant allerede som tenåring. Andre så at det var mulig å ta steget opp og ut og etter hvert har det kommet flere fra Skottland i hans kjølvann. Det ferskeste skuddet på stammen er Matt Carmichael (23) – et sjeldent talent.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Han debuterte under eget navn så seint som i 2021 med “Where Will the River Flow” – ei plate som gikk meg hus forbi. Dave Stapleton & Co i det fremragende engelske selskapet Edition Records fikk både den og det store talentet til Carmichael med seg, signa han og nå foreligger altså hans oppfølger på et selskap med verdensomspennende distribusjon.

Carmichael er allerede i besittelse av en personlig tone både i tenorsaksofonen og ikke minst som komponist. Han har tatt med seg masse inspirasjon fra den livsbejaende skotske folkemusikken – det betyr et musikalsk uttrykk som er både vakkert og vilt.

Med seg har han ei gruppe med særs empatiske unge landsmenn. Den eneste jeg kjenner fra før er pianisten Fergus McCreadie – fremragende både med egen trio og her som sidemann med mange glitrende bidrag. Trommeslager Tom Potter, fiolinist Charlie Stewart og og bassist Ali Watson sørger for at Carmichaels komposisjoner og intensjoner blir fulgt opp på best mulig vis.

Det er mange høydepunkter underveis her, men tittellåta “Marram” som har det vakre og melankolske skotske på og ved seg og som i tillegg minner meg om Abdullah Ibrahim på det vakreste, har alt i seg til å bli en klassiker.

Matt Carmichael er så vidt i gang med karriera si. Det aller meste tyder på at den kommer til å bli like flott som det skotske høylandet og den skotske kystlinja.