Låtskriveren og vokalisten Karin Okkenhaug venta lenge før hun tok skrittet lengst frem på scena. Med sitt andre visittkort bekrefter hun at hun har noe der å gjøre og enda mer å melde.
Jeg lar meg begeistre av inderlighet og ærlighet når det gjelder musikk og ellers i livet også. Når det gjelder musikk så gjelder det uansett sjanger. Hvis disse to kriteriene samtidig er kobla med kvalitet, så har artisten kommet langt hos meg. Karin Okkenhaug oppfyller alle disse kriteriene.
Det er fire år siden jeg fikk høre hva Karin Okkenhaug (45) hadde på hjertet for første gang. Med debuten “Se det du ser” fortalte hun meg og oss umiddelbart at hun hadde mye mer å fare med enn å være korist for Jarle Bernhoft, Dance with a Stranger og Lisa Nilsson.. Hun hadde nemlig noe helt eget.
Låtskriveren og vokalisten Karin Okkenhaug venta lenge før hun tok skrittet lengst frem på scena. Med sitt andre visittkort bekrefter hun at hun har noe der å gjøre og enda mer å melde.
Da er det ekstra hyggelig å kunne slå fast at på “Den dagen det snur” har Okkenhaug lagt kvalitetslista akkurat like høyt som sist, både når det gjelder tekst, musikk og det flotte kunstneriske innholdet med bildene til Ellen Lande Gossner som løfter “boksen” til noe helt annet enn en vanlig cd-utgivelse.
Med si varme, ikke veldig “store”, men svært så uttrykksfulle stemme, forteller Okkenhaug at hun er en historieforteller som har det viktigste i en slik sammenheng: jeg tror på henne. Hun har historier om en rekke mellommenneskleige forhold å dele med oss og noe forteller meg at det aller meste av dette er sjølopplevd.
Nok en gang befinner Okkenhaug seg i et vise/pop-landskap med både soul-, funk- og jazzkrydder strødd over. Når så sjølvaste Anders Engen har produsert og spiller både trommer og gitar, Kjetil Steensnæs trakterer det meste med strenger, Bjørn Holm bassisterer, Lewi Bergrud og en rekke andre korer, så låter det hele krem.
Det er en fornøyelse å tilbringe kvalitetstid sammen med Karin Okkenhaug. Til det neste møtet ønsker jeg meg litt større variasjon i låtene – det meste går i et medium/ballade-tempo og ville hatt godt av større bredde. Det ville ha løfta “Den dagen det snur” ytterligere.
«Den dagen det snur»
Grammofon/Musikkoperatørene
