Gitaristen Haftor Medbøe stakk fra fødelandet for mange, mange år siden og har siden blitt værende i Skottland. Til tross for det skaper han støtt og stadig nydelig musikk.

Haftor Medbøe, opprinnelig fra Lærdal i Sogn, har etter hvert bodd flesteparten av sine 53 år i Edinburgh. Der er han sjef for Humanities & Culture ved Edinburgh Napier University, men det betyr heldigvis ikke at han har lagt bort gitaren på noe vis og med ujevne mellomrom avlegger han oss nye besøk med vakre budskap. Nå er det faktisk dobbelt opp med to forskjellige konstellasjoner og begge er like vakre – på hvert sitt vis.

Sammen med den usedvanlig langt framskredne trompeteren Gunnar Halle, som har tatt til vettet og flytta hjem til Norge etter mange år i Danmark, og den danske bassisten Eva Malling, som også har tatt til vettet og blitt værende i Danmark, møter vi Medbøe i selskap med ni låter som har utgangspunkt i melodier skrevet til dikt av den danske poeten Martin N. Hansen. Han var åpenbart en stor inspirasjon for mange framtredende danske komponister og trioen har utvilsomt kommet under huden på Hansens lyrikk – sjøl om det ikke blir sunget eller resitert tekst på noe vis her.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Titler som “Glaj som skull´ en mød´ sin kjærest”, “Som sang i juninætter” og “Jeg går i grønne enge”, mer enn antyder hvor Hansen ville med sin poesi, og du verden så lyrisk Medbøe, Halle og Malling tolker låtene. Vi snakker sjelefred.

Medbøe og den svenske pianisten Jacob Karlzon, som vi kjenner her hjemme fra utsøkt tonefølge sammen med blant andre Silje Nergaard og Viktoria Tolstoy, møttes av alle steder på Hebridene for snart 20 år siden. De tenkte raskt på at de en dag skulle gjøre noe sammen, men åra gikk før det endelig skjedde noe.

Under Edinburgh Jazz & Blues Festival i 2018 var det endelig dags og det er forlengelsen av det møtet vi får være med på her. Det føres vakre og eleverte samtaler mellom to likeverdige samtalepartnere som lytter i like stor grad som de spiller, hvis du skjønner. Jan Johansson, Esbjörn Svensson og Tord Gustavsen er nærliggende referanser samtidig som impulser fra svorsk folkemusikk også spiller ei flott rolle.

Ep-en består av fire låter alle signert Medbøe, hvis jeg har skjønt det rett, mens digitalt finnes det et bonusspor der Jessie Bates synger like vakkert som herrene spiller.

Begge utgivelsene finnes i kun 250 fysiske eksemplarer i ep-format som spilles på 45 rpm. Bortimot et samleobjekt med andre ord. For dere som er ute etter noe spesielt og spesielt vakkert er det bare å benytte muligheten.

PS Dessuten er det å håpe at noen sørger for å få The Lame Donald Duck ut av Det hvite hus så fort som mulig.