Kjetil Husebø er en tangentør og komponist jeg har fulgt med stor glede noen år nå. Her møter vi han i et ganske så nytt landskap – like spennende det også.
Kjetil Husebø (48 – i dag), møter oss med sitt femte visittkort siden 2014. Det er mulig det har vært flere også, men for min del så er det i alle fall det femte møtet. Når det er slik at jeg ser frem i spenning til hva som skal komme, så sier det meg at det som har skjedd har pirret min nysgjerrighet – slik har det vært med Kjetil Husebøs løypemeldinger helt siden 2014.
Årets tilstandsrapport inneholder åtte låter, eller kanskje rettere stemninger, i et ambient, drone og impro/jazz-landskap. Utstyrt med ex antall synther, samplere, live sampling, FX og elektronikk, som Husebø har spilt inn, programmert og redigert mellom april 2021 og februar 2022, samt fått utmerka landskapsmaler-assistanse fra Eivind Aarset og Arve Henriksen – gitarist og trompeter pluss pluss i ultraklassen når det gjelder å skape stemninger som tar bolig og som sørger for å bli værende, har “Years of Ambiguity” blitt Husebøs viktigste og sterkeste vitnebyrd til nå.
Dette er sakte voksende musikk som trenger og fortjener mange runder. Her avdekkes nemlig stadig nye lag og stadig nye bilder dukker opp på den indre netthinna underveis. Stemningene er både åpne og lyse og mørke og tette – som et tverrsnitt av livet på mange måter.
Lydskulpturene Husebø & Co har unnfanga er annerledes enn det meste annet som har kommet i alle fall min vei. De er luftige, fascinerende, spennende og høyst personlige.
Mitt råd er å ta seg god tid og gjerne mange ganger sammen med “Years of Ambiguity”. Da kan kanskje den store ro senke seg og nytt påfyll av tankegods kan få plass. Det skader sjelden det.
«Years of Ambiguity»
NXN Recordings/Naxos Norway