Den usedvanlig flotte engelske gruppa/duoen Snowpoet er tilbake med noe av det vakreste musikalske visittkortet jeg har hørt på svært lenge.
Dette er mitt tredje møte med denne duoen Snowpoet. Jeg var begeistra da jeg møtte de første gang i 2018 og enda mer i 2021 da de ga oss «Wait For Me». Nå har irske Kinseslla blitt 42 år og engelske Hyson blitt 37 og «snakker» enda mer om et levd liv. Med base i London har de fortsatt å videreutvikle sitt unike landskap som befinner seg på et spennende sted med impulser fra akustiske og elektroniske univers og med musikk som også henter inspirasjon fra de fineste stedene jeg vet om.
Duo
Tangentør Hyson og vokalist Kinsella er så avgjort Snowpoet, men de har med seg utmerka lag med Josh Arcoleo på elbass og saksofon, Dave Hamblett på trommer og Matt Robinson på tangenter.
Med tekster som tar for seg aspekter med alt fra dyp sorg til varme og kjærlighet, og hele tida langt fra det kleine slaget – Kinsella snakker til meg på et ekte og inderlig vis som gjør at jeg tror på henne. Med sin luftige og varme stemme løfter hun frem tekstene og budskapet sitt på et sjeldent effektfullt, varmt og personlig vis.
I studio
Denne gangen har de gått i studio med fullt band – her er ikke ting lagt på lag. Det betyr at musikken, med spor av alt fra pop, jazz, indie og sikkert en rekke andre herligheter, har vokst fram på et veldig ekte og organisk vis.
Snowpoet har altså fascinert meg kraftig tidligere. Likevel legger de nok en alen til sin vekst med «Heartstrings» med sitt univers der sårbarhet møter skjønnhet – dette er duoens beste visittkort så langt og det sier altså ganske mye.
«Heartstrings»
Edition Records/Border Music