Dette møtet med Selma French er en stor overraskelse for meg. En veldig positiv sådan. Her viser hun meg nemlig ei helt ny side.
Min kunnskap om Selma French (26) er ikke voldsom, men mine korte møter med henne via bandene Masåva og Morgonrode fortalte om en sjangersprengende musikant som jeg hadde sterkt mistenkt for å ha fela som sitt viktigste uttrykksmiddel.
Det er godt mulig jeg har tenkt veldig feil, for her med sin debut under eget navn er det en usedvanlig spennende og høyst personlig singer/songwriter som møter opp. French, som også kler det sterkt folkemusikkprega navnet Bolstad med verdighet, har skrevet alt av tekst og musikk her og hun uttrykker seg på engelsk med sin flotte, om enn ikke store stemme.
Hun tar for seg temaer vi alle har kjent på i større eller mindre grad, allmenne, men samtidig personlige, og hun står fram som en historieforteller av rang allerede nå. Hvis noen skulle få en idé om et slags slektskap med Daniela Reyes og/eller Susanna, så er ikke jeg den som vil protestere voldsomt på det, men for all del: Selma French har og er allerede ei høyst personlig stemme.
Nå hun i tillegg har alliert seg med noen av Harald og Sonjas aller mest spennende musikanter, i alle grenseland, Anja Lauvdal på ymse tangenter, og brødrene Andreas – på trommer – og Christian Skår Winther på strømgitar, så blir det skapt vakre og melodiske lydlandskap som kler stemma og tekstene på et inderlig vis.
Selma French forteller oss på “første” forsøk at hun har veldig mye uhyre personlig og flott å melde.
«Changes Like the Weather in the Mountain»
Grappa/Musikkoperatørene
