Den portugisiske pianisten og komponisten Luísa Gonçalves gir oss noe vakkert – usedvanlig vakkert.
Jeg har verken hørt eller hørt om Luísa Gonçalves før samarbeidet mellom det portugisiske og norske postvesenet gjorde en flott innsats og sørga for at hennes debut-cd dukka opp i postkassa for ei stund siden. Jeg har lest meg til at Gonçalves kommer fra et usedvanlig musikalsk hjem og at hun har studert klassisk piano fra hun var lita jente.
Det har ført til at hun er i besittelse av en framifrå teknikk og hun har også utvikla en herlig følsomhet og skapt seg en klangverden det er svært hyggelig og varmt å dukke ned i – og bli værende i.
Det Luísa Gonçalves gir oss i løpet av disse cirka 35 minuttene er solopiano av høy klasse der hun har skrevet seks av de sju låtene og filmmusikkguru David Raksin – ikke Raskin som det står på coveret – sin nydelige “Laura” også passer perfekt inn i sammenhengen.
Det er en ro, en oversikt og en inderlighet i pianospillet og uttrykket til Luísa Gonçalves som gjør at jeg vil bli værende i hennes univers lenge og gjerne utvide bekjentskapet ytterligere i åra som kommer.
Verden har i disse dager blitt gjort oppmerksom på at Keith Jarrett høyst sannsynlig aldri vil spille igjen. Luísa Gonçalves vil ikke fylle tomrommet etter geniet Jarrett sjøl om slektskapet er der, men hun vil absolutt kunne gjøre savnet litt lettere å leve med. Nydelig!
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.
Unno
Clean Feed Records/MusikkLosen
