Det virker som om tilsiget av nye, mer enn lovende stemmer i norsk jazz er bortimot ustoppelig og utømmelig. Ingenting er hyggeligere enn det og Cecilie Grundt er nok ei slik stemme som umiddelbart inntar en plass langt oppe på stigen.
De strømmer til Trondheim og jazzlinja fra alle kanter av landet og langt utenfor Harald og Sonjas grenser også for den saks skyld. For rundt fire år siden satte tenor- og sopransaksofonist Cecilie Grundt fra Stavanger en kvintett i gang bestående av Håvard Aufles fra Kongsberg på piano, Øyvind Mathisen fra Oslo på trompet samt to innfødte trondhjemmere, Åsmund Smidt på trommer og Morten Stai på bass.
I løpet av de knappe fire åra de har jobba sammen, har de utvikla ei egen, kollektiv stemme i stor grad basert på Grundt sine komposisjoner. Med denne debutskiva forteller de oss at de har oppnådd en stor gard av modenhet og utvikla en retningssans de er ganske så aleine om. Det er egentlig det alle søkende jazzmusikere har som mål og Cecilie Grundt Quintet har kommet svært langt på vei.
Grundt har åpenbart et svært åpent og vidtfavnende musikalsk sinn. Amerikansk 60-tallsjazz, klassisk samtidsmusikk, norsk folkemusikk og fri impro er bare noen av elementene som det er mulig å få øre på underveis. Grundt har skrevet all musikken og både melodisk og rytmisk er det veldig spennende å følge dette kollektivet og uttrykket bandet har jobba fram.
Alle fem er allerede veldig spennende solister som får anledning til å vise seg fram, men for meg er det det kollektive uttrykket som tiltaler meg aller mest. Cecilie Grundt har noe helt eget å fare med både som komponist, bandleder og solist.
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.
Contemporary Old School
AMP Music & Records/Musikkoperatørene