Den amerikanske komponisten og arrangøren Mark Masters har invitert
trompeteren Tim Hagans til å løfte musikken og det gjør han.
Mark Masters (66) er et navn jeg har hørt og lest om, men “Sui
Generis” er det første møtet med musikken hans. Til tross for at han
er en voksen herre med en solid cv og masse innspillinger, så har han
altså ikke nådd frem hit før nå, Det var definitivt på høy tid. Hva
grunnen er til det? Masters er bosatt og virker i stor grad på
vestkysten i USA og som her hos oss, hvis man befinner seg utenfor
jazzhovedstaden New York, så er det vanskelig å få nasjonal og
internasjonal medieoppmerksomhet og turnémuligheter til Europa for
eksempel.
Egen musikk
Masters er opprinnelig trompeter, men har jeg skjønt det rett så har
han etter hvert prioritert komponering, arrangering og bandledelse
framfor hornet. Jeg vet ikke hva trompetismen har gått glipp av i den
forbindelse, men basert på “Sui Generis” så har det vært et klokt
valg.
Tidligere har Masters arrangert musikk av Gershwin, Dewey Redman,
Mingus, Alex Wilder og Ellingrton, men i stadig større grad har han
skrevet egen musikk og invitert storheter som Jimmy Knepper, Lee
Konitz (plata er tilegna hans minne), Billy Harper, Gary Bartz, Oliver
Lake og Mark Turner til å være gjester med sitt vestkystband bestående
av meget dyktige, men totalt ukjente folk for meg.
Tim Hagans
Det er ikke vanskelig å skjønne at dette dreier seg om Jazz med stor J
– veldig stor J. Den strålende trompeteren Tim Hagans, som har jobba
ganske mye i Skandinavia også, har vært en stadig tilbakevendende
samarbeidspartner for Masters. Musikken her er skrevet med han i
bakhodet og vel så det og Masters har skrevet ni låter der Hagans er
solist på alle og hans sju manns kammerensemble, som han kaller det,
med fire blås og straight komp gjør en flott jobb og viser også at det
er solister av høy klasse der vest også.
Sui generis
Navnet på skiva er latin og betyr noe sånt som i egen klasse. Det sier
en hel del om hva Masters mener om trompeter Hagans og det er ikke
vanskelig å være enig med han. Dette er musikk det swinger av. Det
blir ikke brutt ny mark her – kun skapt strålende Jazzmusikk med stor
J og for meg holder det lenge.