Ikke hørt om Yumi Ito, sier du? Da er vi minst to. Her kommer det uansett et godt råd: det bør du gjøre noe med.
Jeg bryter sammen og tilstår at vokalister med japansk-polsk opprinnelse bosatt i Sveits hører hjemme i kategorien jeg veit forsvinnende lite om. I det siste har jeg gjort et forsøk på å bøte på dette hullet i allmennkunnskapen og Yumi Ito skal ha all mulig slags ære for å bidra til å tette hullet. Det har hun gjort gjennom to ganske så forskjellige utgivelser – visittkort som forteller oss om ei svært spennende og original stemme.
Sammen med den strålende polske gitaristen Szymon Mika (30), som jeg ser får bøttevis av skryt fra langt framskredne plekterførere som Peter Bernstein og vår egen Lage Lund, gir Ito (31) oss sju låter som de enten har skrevet hver for seg eller sammen. Tekstene, på engelsk, har Ito i all hovedsak ansvaret for.
Duoen klinger nydelig sammen og tar oss med til landskap som har veldig mye i seg: jazz, pop og singer/songwriter-tradisjonen er noen av de assosiasjonene som melder seg. Ito synger på strålende engelsk, hun synger ordløst og hun scatter – hun og Mika skaper et helt unikt lite univers. Vakkert er det.
For et år siden kom Ito også med et helt annet uttrykk, men fortsatt like mye Ito. “Stardust Crystals” kom ikke min vei før nå, men det passer egentlig perfekt å møte henne i disse to settingene samtidig.
Her har hun skrevet alle låtene, alle tekstene og arrangert det hele for stort band med fløyte, altsaksofon, tenorsaksofon/bassklarinett, fiolin, bratsj, cello, harpe, vibrafon, bass og trommer. Alle musikantene er ukjente størrelser for meg, men forteller meg at også i Sveits er nivået svært høyt blant den unge jazzgenerasjonen.
Ito bekrefter at hun er en historieforteller av rang både gjennom tekstene sine, uttrykket og formidlingen sin og måten hun kler det hele på gjennom låtene og arrangementene. Og så swinger det av henne.
Møtet med Yumi Ito har vært av det svært overraskende og svært hyggelige slaget.