Den canadiske vokalisten, komponisten og poeten Lara Solnicki er et helt nytt navn for meg. Det tar kun kort tid å slå fast at hun har noe helt eget på hjertet.

Lara Solnicki har i løpet av sine sånn cirka 38 år rukket veldig mye. Av mer eller mindre forklarlige årsaker har det gått meg hus forbi. Vi hører enkelt og greit lite til det som skjer på den canadiske scena her hjemme. Ved hjelp av agenter på den andre sida av dammen, så har det i alle fall i dette tilfellet blitt en orden på det og jeg har fått ørene opp for en artist jeg definitivt vil følge nært i åra som kommer.

Solnicki kommer fra et kunstnerhjem i Toronto der den franskfødte faren var filmskaper og mora engelsklærer og poet. Hun er sjøl utdanna klassisk sanger gjennom mange år, før jazz- og improuttrykket også begynte å tiltale henne. Med sin nydelige stemme, som spenner over fire oktaver, kombinerer hun alt dette på et originalt vis.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Solnicki har garantert henta mye inspirasjon fra jazzens smeltedigel nummer en, New York. De seineste åra har hun nemlig vært bosatt i Brooklyn, men når hun skulle spille inn “The One and the Other”, så dro hun hjem til Toronto for å samarbeide med glitrende musikanter – som jeg heller aldri har hørt.

Solnicki uttrykker seg i alt fra resitasjon via et klassisk tonespråk til impro – med og uten tekst og med krydder fra en rekke andre kilder også. Når hun så viser seg å være en poet av høy klasse, så er det veldig mye i dette “verket” som gjør det unikt.

Av og til er det tekstene som spiller opp til låtene og improvisasjonene og noen ganger det motsatt – at det er musikken som “skaper” tekstuniverset. Uansett er det slik at musikken og tekstene/poesien hører sammen her på et ganske så unikt vis. Lara Solnicki er nemlig en unik artist og formidler.