Det er ikke akkurat hver dag vi får høre harpe som jazzinstrument. Engelske ToriHandsley forteller oss at det er mulig – og vel så det!
Her om dagen fikk jeg for første gang høre ei solo cymbal-skive. Nesten solo i alle fall. Den så jeg definitivt ikke komme og det gjorde jeg heller ikke med musikk der harpe er det frontinstrumentet.
Likevel er det ikke første gang det har skjedd meg. Rundt 1990 ga amerikanske Deborah Henson-Conant oss tre skiver på fusionselskapet GRP. Det skjedde i løpet av noen får år og så blei det stille rundt henne igjen.
Nå har Tori Handsley plukka opp hansken igjen. Ryktene skal ha det til at hun spiller ei viktig rolle i det meget oppegående unge jazzmiljøet i London og basert på det vi får høre på debuten hennes under eget navn så er det til å begripe.
Det har seg slik at harpe neppe er det mest åpenbare jazzinstrumentet der ute, men jeg er av den oppfatning at det i liten grad er instrumentet det handler om, men musikanten som trakterer det. Og Tori Handsley er definitivt en jazzmusikant i sjel og sinn.
Sammen med trommeslager Moses Boyd og elbassist Ruth Goller, begge viktige spillere på den hippe London-scena, serverer Handsley oss godt og vel en time med originalt materiale. Til tre av låtene har hun også skrevet tekster som Sahra Gure synger på et tøft og inderlig vis og som forteller oss om en samfunnsengasjert musikant som tar standpunkt både når det gjelder politikk og i miljøspørsmål.
Vi snakker moderne, hip jazzmusikk med spor av både klassisk musikk og rock. Tori Handsley er bare i starten av ei spennende karriere som kan ta henne svært langt. Hun har noe helt eget å melde og hun spiller også fint piano ved enkelte anledninger, men det er avgjort harpisten Tori Handsley som vekker den store interessen. Tøft og spennende!v
PS Kan noen voksne sørge for at Trump får gjort så lite ugagn som mulig nå. Mannen er livsfarlig!
As We Stand
Cadillac Records/[email protected]
