Synne Sanden har jeg hørt mer om enn jeg har hørt. Møtet med hennes seineste tilstandsrapport «Unfold» forteller meg at det er på høy tid at det blir en orden på det.
Det er mange forskjellige faktorer som gjør at jeg blir tiltrukket av «nye» artister. Noen er ganske så udefinerbare, andre mer tydelige. Det at Lars Horntveth har produsentansvaret for eksempel er et sikkert kvalitetsstempel som gjør fristelsen nesten uunngåelig. De som får en anelse om at Horntveth er produsent på «Unfold», har faktisk helt rett.
Det har seg nemlig slik at jeg ikke tror Horntveth takker ja hvis han ikke ser et stort potensial i både artisten og materialet han blir presentert for. Nå hadde Synne Sanden (33) fire utgivelser fra før på samvittigheten, så Horntveth mer enn ante hva slags potensiale som fantes.
For meg har dette møtet blitt en slags åpenbaring. Jeg skjønte raskt at min kjennskap til Sandens univers var for begrensa til å mene noe om hvem og hva hun er som artist. Det tok meg derimot kun kort tid sammen med disse ti flotte låtene og hennes høyst unike og klokkeklare stemme å skjønne at her har vi med en helt spesiell stemme å gjøre.
Tekstuniverset hennes dreier seg om å tørre. Tørre å se på seg sjøl, tørre å ta et oppgjør med en seksualitet som ikke har vært positiv på mange måter. Tørre å åpne dører, tørre å se fremover. Det er både modig og tøft gjort.
Når så det eksperimentelle popuniverset med spor av elektronika, jazz og andre herligheter kler Sandens budskap og stemme nærmest perfekt, så har «Unfold» blitt en musikalsk og personlig statusrapport fra Synne Sanden som bør åpne ørene og flere andre sanser hos veldig mange.
Sterkt, flott, skjørt og modig er det.
«Utfold»
Nordic Records/nordicrecords.net
