OM er intet mindre enn en sveitsisk kultgruppe som feirer 50 år med denne utgivelsen.

Helt siden 1972, dog med en del pauser, har OM holdt det gående. Har jeg skjønt det rett så har bassist Bobby Burri, gitarist Christy Doran, sopransaksofonist Urs Leimgruber og trommeslager Fredy Studer, som gikk bort for en måneds tid siden, holdt OM i gang uten noen forandringer i lagoppstillinga. Det er sjølsagt imponerende i seg sjøl, men enda mer imponerende er musikken som har kommet til underveis.

Jeg skal ikke skryte på meg å ha fulgt OM fra start til mål, men “A Retrospective” som kom ut på ECM i 2006 ga et godt innblikk i ei svært spennende musikalsk reise.

Etter et par pauser etter den tid møttes de fire ei uke i mars i år i studio i Stalden i Sveits utstyrt med låter som alle fire hadde skrevet – hver for seg. Det er vel noe nært åretes underdrivelse å påstå at de fire kjenner hverandre og kan hverandre ut og inn musikalsk og samtalene de fører forteller oss det så tydelig som vel mulig.

Helt fra starten har OM vært inspirert av alt fra Jimi Hendrix, John Coltrane og frijazz. Slik har det vært og slik var det da de gikk i studio for siste gang, men ut av disse kildene – og sikkert mange flere – har OM skapt sitt eget univers.

Amerikanske Jason Bivins, som har skrevet den fine omslagshefteteksten, har fulgt OM tett gjennom store deler av bandets karriere. Han nevner fire elementer som særpreger OM og jeg er enig i alle fire stolpene: Følelsen for kontraster, overraskelser, spenning og en helt spesiell skjønnhet i uttrykket – ikke nødvendigvis vakker i vanlig forstand, men gjerne styggvakker.

OM har markert sine fantastiske 50 år på et kompromissløst vis. Samtidig hedrer de Fredy Studers minne på best tenkelige måte. Det er bare å takke for ekskursjonen.