Den iranske komponisten Mirsaeed Hosseiny Panah er bosatt og virkende i Norge. Med dette verket er han med på å utvide vår horisont.

Årsaken til at jeg blei nysgjerrig på denne musikken, som befinner seg et godt stykke bortenfor der jeg til vanlig oppsøker musikk, er at den er utgitt på kvalitetsselskapet Losen Records. Selskapet, med Odd Gjelsnes som ideologisk fører, har så avgjort jazz som sitt spesiale, men forteller oss blant annet med denne utgivelsen at de er åpne for spennende uttrykk også utenfor den “tradisjonelle” jazzen.

Panah, som har det iranske strengeinstrumentet santur der strengene blir berørt av to tynne hammere eller køller som sitt hovedinstrument, har studert både i Teheran, København og Göteborg. Til Oslo og Norges Musikkhøgskole kom han i 2017 og han har heldigvis tatt med seg store deler av sin kultur også som han deler med oss her.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Med utgangspunkt i tekster av den iranske lyrikeren Ahmad Shamlou har Panah skrevet et verk på godt og vel en time som i veldig stor grad forteller oss at han er en komponist med mye spennende på hjertet.

Panah har sin bakgrunn i iransk tradisjonsmusikk, jazz og vestlig modernisme. Impulser derfra har han skrudd sammen til noe høyst personlig som Poetic Ensemble, det vil si sangerne Amalie Kongssund, Marika Schultze og Njål Sparbo samt fire strykere og fire blåsere leda av dirigenten Dimitris Spouras, har unnfanga i legendariske Rainbow Studio i Oslo.

Dette er musikk som inviterer oss – meg i alle fall – inn i til dels nye musikalske landskap. Det er landskap som åpner ørene opp for noe helt nytt og som utfordrer og som viser oss hvilket universelt og grenseløst språk musikk er. Mirsaeed Hosseiny Panah skal være hjertelig velkommen til å bli værende i Norge lenge!