Siden mitt første møte med det unike bandet Tundra Electro for knappe fire år siden, har jeg gleda meg til fortsettelsen. Nå er ventetida endelig over og alle forventninger blir innfridd.

Det å skape sitt eget uttrykk er noe av essensen i alle former for kunstformidling for min del. Helt siden Tundra Electro så dagens lys i 2017 og via platedebuten med «Eanan Gamáda/Earth Shaking» i 2020 har Tundra Electro etterstreba dette og lykkes med å finne det.

På tvers

Med ei besetning bestående av fiolinist i særklasse Harpreet Bansal, den sist ankomne trommeslager og perkusjonist fra øverste hylle Kenneth Ekornes, joiker og vokalist Ingá-Máret Gaup-Jusso og bandets initiativtaker, komponist, kontrabassfløytist, bassfløytist og elektroniker Patrick Shaw Iversen, så skal det ikke overvettes mye fantasi til for på skjønne at dette bandet beveger seg i en rekke spennende grenseland.

Her har Shaw Iversens komposisjoner møtt Gaup-Jussos enten egen-unnfanga eller tradisjonelle joiker, med en mangehundreårig historie med seg, på et fascinerende og nyskapende vis.

Unik konstellasjon

Jeg vil sette en ananasbrus eller to på at det ikke finnes ei slik besetning noe annet sted – ikke på Tellus i alle fall. Det har sjølsagt ført til at de fire har skapt lydlandskap de er helt aleine om og som det er ustanselig spennende å oppholde seg i. Joik, samisk tradisjonsmusikk, indiske toneganger, improvisasjon – kall det gjerne jazz – og elektronikk er hovedingrediensene i denne stuinga og jeg har full forståelse for at Tundra Electro har funnet seg et godt publikum både i nord og langt utenfor våre grenser også.

Dette er tøff, spennende og ganske så annerledes musikk.