Tor Einar Bekken hevder at han ikke er gitarist, men spiller gitar
uansett. Det holder lenge for meg.

Jeg har ikke full oversikt over hvor lenge jeg har fulgt den unike
karriera til Tor Einar Bekken (60), kanskje enda bedre kjent som Dr
Bekken. Uansett så har han fascinert meg kraftig fra første møte med
sin unike innfallsvinkel til det å skape musikk. I stor grad har det i
alle fall fra start dreid seg om piano og med et fundament i New
Orleans- og blues-tradisjonen.

Nye veier

En av Finnskogens aller største sønner har i mange år bodd i Trondheim
og om det er grunnen til at han har utvida sin musikalske palett vet
jeg ikke, men inspirasjonen fra miljøet rundt jazzlinja skal nok ikke
undervurderes. De seineste åra har Bekken stilt til start som
friimprovisatør både på piano, gitar og guitalele – en slags hybrid av
gitar og ukulele, samtidig som han så absolutt har tatt vare på hvor
han kommer fra også.

Produktiv

Uten å sitte på noen slags form for fasit, så har jeg Bekken mistenkt
for å være blant kongerikets aller mest produktive musikanter. Her
kommer det kasetter, cder og digitale produksjoner i et bankende kjør
– Bekken er ikke så opptatt av feinschmekkeri når det gjelder opptak-
og lydproduksjon. Her holder det gjerne med én mikrofon på kontoret –
dyre lydstudioer kan andre gjerne bruke pengene sine på.

Denne utgivelsen, med tre fritt improviserte “låter” på akustisk
gitar, er tilegna den engelske friimprovisatøren John Russell
(1954-2021). Han spilte også på akustisk gitar og det Bekken gjør i
løpet av denne gode halvtimen er å vise oss frem hvem han er også på
dette feltet.

Javisst er det fritt, men det er likevel melodisk og blues-genet til
Bekken er så abslutt til stede. Tor Einar Bekken er ei kompromissløs,
søkende og spennende sjel som fortsetter å fascinere meg.