Den danske pianisten, komponisten og bandlederen Nikolaj Hess tar oss med til vakre steder sammen med sin jazztrio og en herlig strykekvartett.

Nikolaj Hess (53) er en pianist jeg har støtt på med alt for ujevne mellomrom. Hvorfor det har blitt slik aner jeg ikke – “Spacelab & Strings” forteller oss nemlig med all ønskelig tydelighet at han på alle felt har svært mye å melde.

Hess jobber en hel del som filmkomponist i tillegg til sitt virke som jazzmusiker. Blant andre Lars von Trier har benytta seg av Hess sine kvaliteter og jeg innbiller meg at Hess også tenker i bilder i forbindelse med musikken han har skrevet til denne utgivelsen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Her har Hess nemlig skrevet for sin egen jazztrio bestående av bassisten Anders AC Christensen, som jeg gikk meg på på ei lita øy i Thailand for noen få år siden, og sin egen bror på trommer, Mikkel Hess, og en strålende strykekvartett med Cæcilie Balling og Christian Ellegaard på fioliner, Jakup Lützen på bratsj og Josefine Opsahl på cello. Det betyr to fleksible og dynamiske enheter som komponist Hess har spesielle kvaliteter til å skape noe unikt med.

Bortsett fra en komposisjon skrevet av Maurice Ravel, så står Hess ansvarlig for alle komposisjoner og arrangement og her er det ikke snakk om strykekvartett som elevert krydder – her spiller de to “bandene” likeverdige roller og utfyller og kler hverandre på et spennende vis.

Det er tydelig at Hess har solid bakgrunn fra både klassisk musikk og jazz. Han greier å utfordre både seg sjøl, de seks andre og oss andre med ører og andre skjerpde sanser på et inderlig og høyst personlig vis. Åpningssporet heter “ECM Country” og mer enn antyder hvor vi befinner oss sjanger- og uttrykksmessig. Det er en type søkende melankoli over universet til Hess – vi blir invitert inn i et vakkert, underfundig, nordisk univers med mange lag. Lag det er en sann fryd å gå på oppdagelsesferd i.