Dette er mitt første møte med den engelsk-norske lyrikeren Annabelle Despard. Det var på høy tid – hennes møte med musikerne Anders Engen og Freddy Holm er nemlig av det inderlige, unike og uforglemmelige slaget.

Hvem sin idé det var vet jeg ikke, men at 80 år unge Annabelle Despard skulle gå i studio for første gang, med musikerfølge av perkusjonist Anders Engen og multiinstrumentalist Freddy Holm, som trakterer det aller meste med strenger på, var så avgjort en glitrende sådan. Despard & Co føyer enkelt og greit et nytt og tidløst kapittel inn i den stolte, om enn ikke veldig omfattende, sjangeren der lyrikk møter musikk – og vice versa – her til lands.

Omfattende produksjon

Despard, som er født i Cardiff, men som har bodd i Norge mesteparten av sitt liv, har skrevet åtte diktsamlinger og henter repertoaret her fra alle sammen. Hun resiterer, på et flott, tydelig og inderlig vis, både på engelsk og norsk. Hun forteller historier gjennom dikta sine og jeg har full forståelse for at høvdinger som Jan Erik Vold og Helge Torvund synes veldig om hennes lyriske univers. Despard tar oss på mange vis med på en ekskursjon fra fødsel til livets slutt og med en rekke observasjoner midt mellom – ofte med mye humor elegant inkorporert.

Store ører

Despards perfekte diksjon ber om at musikken skal følge hennes stemme på et nært og lyttende vis. Da skader det ikke, for å si det mildt, at Engen og Holm både er utstyrt med svært store ører og en melodisk og dynamisk fingerspitzgefühl som kler Despards lyriske univers bortimot til perfeksjon. Hvor musikken hører hjemme sjangermessig? Aner egentlig ikke, men så er det ikke viktig heller. Det viktige er musikken, lyrikken og stemma til Annabelle Despard snakker sammen og du verden som det gjør det.

Det skulle altså ta sin tid før Annabelle Despard og mine veier skulle krysse hverandre. Jeg lover at det ikke skal bli lenge til neste gang.