Trommeslageren, bandlederen og komponisten Diego Pinera fra Montevideo i Uruguay, nå bosatt i smeltedigelen Berlin, bringer noe godt og spennende til bordet.

Det kommer ikke som noen bombe at jazz er et verdensspråk og at spennende musikanter kommer fra bortimot alle verdens land. Uruguay er uansett ikke et av de landene som dukker opp daglig i jazzsammenheng – Hector Bingert er først og fremst den jazzmusikanten jeg forbinder med Uruguay. Nå har altså Pinera (39) meldt seg på og det er åpenbart på høy tid at hans musikk har kommet min vei.

Før Pinera, foreløpig i alle fall, endte opp i Berlin, har han studert både i Havana, på Berklee i Boston og i Leipzig. Det må sies å være ei sammensatt reise og det er så avgjort en musikant med mange jern i ilden og med røtter mange musikalske steder vi får møte.

I hans andre og ferske utgivelse på det tyske kvalitetsselskapet ACT treffer vi Pinera sammen med en New York-gjeng på aller øverste hylle. For et år siden, mens slikt fortsatt var mulig, tok Pinera turen til The Big Apple og møtte bassisten Scott Colley, tenorsaksofonisten Donny McCaslin og gitaristen Ben Monder. I mine ører noen av de hippeste amerikansk jazz har å by på om dagen.

Med et repertoar med kun Pinera-låter, med unntak av Monk-klassikeren “Blue Monk”, blir vi invitert inn i et moderne landskap som henter hemningsløst fra både melodiske, rytmiske og harmoniske inspirasjonskilder Pinera har støtt på gjennom livet. De tre “gjestene” har på alle vis skjønt intensjonene til Pinera og sjøl om dette er et “band” satt sammen for anledninga, så låter det som om de har kjent hverandre både lenge og vel. De stortrives i alle fall i hverandres selskap.

“Odd Wisdom” var altså mitt første møte med Pinera, men det kunne jeg ha gjort noe med for lenge siden. I 2018 kom nemlig hans debut på ACT, “Despertando”, til heimen, men den har dessverre blitt liggende i marineringsgryta helt til nå. Dette var uansett ei fin anledning til å plukke den frem og “Despertango”, som betyr oppvåkning på spansk, er en helt annen del av Pineras musikalske bakgrunn.

Her dreier det seg om sør-amerikansk og latinsk jazzmusikk med låter av blant andre Gato Barbieri og Ernesto Lecuona. Ellingtons “Caravan” og Rollins-klassikeren “St. Thomas” er også hjertelig til stede.

Med et band bestående av meget dyktige og empatiske musikanter som skjønner dette musikalske språket til fingerspissene: Omar Rodriguez Calvo på bass, Tino Derado på piano og trekkspill, Daniel Manrique-Smith på fløyte og Julian Wasserfuhr på trompet og flygelhorn, blir vi tatt med inn i et livsbejaende og fyrrig landskap som gjør at det er vanskelig å sitte stille.

Diego Pinera forteller oss gjennom disse to møtene at han er en musikant vi gjerne vil møte i åra som kommer uansett i hvilken tapning han velger å komme oss i møte.