Kvartetten Oker har brukt de seineste åra på å stake ut en helt egen
kurs. Den er det fascinerende å bli en del av.

Oker skaper totalt unike landskap.

Oker, som består av Jan Martin Gismervik på trommer og perkusjon, Torstein Lavik Larsen på trompet, Adrian Fiskum Myhr på bass og Fredrik Rasten på akustisk gitar, har helt siden starten i 2014 jobba på sitt unike vis med å komme frem til akustiske lydlandskap. I det siste skal elektroniske elementer også ha fått sin plass, men ved dette veiskillet er det den akustiske utgava vi får stifte bekjentskap med.

Gjennom flere turneer i Europa og lengre øveperioder, har «forskninga» ført fram til et univers de er ganske så aleine om. De sju låtene på bandets debutalbum består av musikk som er langt bortenfor tradisjonell melodikk og rytmikk.

Noe av musikken er gjennomkomponert, noe har klare rammer å forholde seg til mens noe er fritt improvisert. Hva som hører hjemme hvor er jeg ofte ikke i stand til å finne ut av, men egentlig er det ikke så viktig heller.

Det som gjør dette så fascinerende er stemningene de fire, som på ingen måte har noen forutsigbare komp- og solistroller, hele tida greier å frembringe. Hvor de er og hvor er på vei gjør dette til noe helt spesielt og uforutsigbart – det gjør Oker til ei sjelden plante i den norske og internasjonale improhagen.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.