Trombonisten Øyvind Brække har liksom alltid vært der, men av en eller annen underfundig grunn har han aldri fått den oppmerksomheten han fortjener.  Her forteller han med to utgivelser hvorfor det er dags og vel så det.

Øyvind Brække (51) har i en rekke konstellasjoner, først og fremst kanskje med The Source og Trondheim Jazzorkester, fortalt oss hvilken eminent instrumentalist han er. Det førte blant annet til at salige Chick Corea henta han til Praha som solist i forbindelse med framføringa av et stort verk. Corea var av typen som kunne velge på aller øverste hylle – han valgte Øyvind Brække. Det sier en hel del om hvor Brække hører hjemme i hierarkiet.

I løpet av det siste året har Brække endelig kommet med to utgivelser under eget navn – hans to aller første faktisk. Når han først kasta seg ut på djupt vann, så har han gjort det på to helt forskjellige vis.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

På vårparten kom han med noe så sjeldent som ei solo-trombone skive. I samarbeid med produsent og lyddesigner Tellef Kvifte har han skapt 13 låter/stemninger/lydskulpturer som varer i til sammen 25 minutter. De forteller oss hvilken unik stemme Brække er utstyrt med og det forteller oss i hvilke retninger en trombone kan bevege seg når den blir styrt av et slikt oppkomme av en musikant.

Dette er som man vil skjønne ingen a4-innspilling. Det er derimot et spennende og uhyre personlig visittkort fra ei unik stemme.

Bedre anledning til å dykke ned i den tjukke bunka med dårlig samvittighet for utgivelser jeg ikke har rukket over enn denne, er det det vanskelig å tenke seg. I fjor ga nemlig Brække ut “Wilderness” – åtte egenkomponerte låter for sekstett.

Sammen med et kremlag fra forskjellige generasjoner og fra forskjellige musikalske utgangspunkt, Erik Nylander på trommer, Knut Riisnæs på tenor- og sopransaksofon, Bergmund Waal Skaslien på bratsj, Jacob Young på gitar og Per Zanussi på bass, har Brække skapt en kohort annerledes enn det meste.

Med trombone, saksofon, bratsj og gitar i front så sier det det meste om at dette ikke hverdagskost når det gjelder ensemblesound. Uansett så kler sekstetten, med strålende solister rund baut, Brækkes flotte, melodiske, groovy og høyst personlige komposisjoner, på et flott vis.

Det tok altså si tid før Øyvind Brække meldte seg klar med eget brygg. Når han først gjorde så bekrefta han det vi egentlig allerede visste: han hører hjemme helt der oppe.