På svært djupt vatn

Hvis du har lyst å utfordre deg sjøl, så kommer det tre gode forslag her fra den amerikanske vestkysten.  Spenn sikkerhetsbeltene og ta sjansen!

Kyle Bruckmann er ei sjelden stemme.

Herrens veier er som kjent uransakelige, men heldigvis finner postmenn- og kvinner verden over veien til postkassa mi og det betyr ofte påfyll av musikk jeg ikke ante fantes. Den amerikanske perkusjonisten Jacob Felix Heule (40), bosatt i California, har jobba med flere norske musikanter som Guro Moe og Gunnhild Seim, har sørga for at mitt sanseapparat har fått ei sjelden utfordring – ei utfordring det har hatt svært godt av.

I relativt uprioritert rekkefølge kommer omtale av de tre innspillingene og først ut er Kyle Bruckmann – mutters aleine. Som de andre involverte her er også Bruckmann et helt nytt navn for meg. Utstyrt med sin obo og sitt engelske horn samt ymse elektronikk, tar han oss med til steder de aller færreste av oss har vært på tidligere. Utgangspunketen er tre verker veldig i samtidsgata der det ene verket blir spilt live i en elektronisk versjon og seinere i en akustisk utgave med de to nevnte horna.

Om det er punkinfluert frijazz, en fusjon mellom eksperimentell progrock og ny-no wave eller støy – aller helst alt dette og litt til -, vet jeg ikke, men det er uansett spennende og totalt annerledes både lydmessig og som uttrykk.

 

Djll, Heule, Bruckmann og Nishi-Smith – vi snakker one of a kind.

Bruckmann er også med på “Brittle Feebling” – ei kvartettinnspilling med Tom Djll på trompet, Jacob Felix Heule på ei gulv tom-tromme og Kanoko Nishi-Smith på det japanske strengeinstrumenete koto. Fire usedvanlig lyttende og responsive musikanter med totalt åpne sinn møtes i fem frie landskap – landskap som sjølsagt uten unntak blir til underveis. Tradisjonell rytmikk, harmonikk og melodikk er bare å glemme. Her er det helt andre idealer som ligger i bånn og er du utstyrt med åpent sinn og en solid dose musikalsk nysgjerrighet, så kan dette være svaret på dine bønner.

 

Det finnes garantert ikke noe band som likner på Euphotic.

Den viktige tredjerunden, som det jo heter på skøytespråket, er litt i samme gata. Djll er med også her og trakterer elektronikk i tillegg til trompet. Han får reisefølge av Bryan Day på instrumenter jeg vil tro han har skapt sjøl og Cheryl Leonard på alt fra drivved, sand, steiner, fjær, skjell og ymse annet hun har funnet i naturen.

Her snakker vi nesten sjølsagt lydeksperimenter av sjelden klasse – eksperimenter som skaper fascinasjon, spenning og nysgjerrighet. Vi blir tatt med til en lydverden ingen av oss har opplevd tidligere og, sjøl om det ikke kommer til å bli spilt hver dag, så er det fascinerende landskap som blir åpna opp.

PS Også i California er jeg sikker på at millioner ser fram til dagen Trump blir sendt ut av Det hvite hus – både Arnold S og musikerne på disse platene.

PS 2 Naboen i etasjen over skrivepunktet mitt, ringte og lurte på om det var jeg som spilte musikk eller om det var varmepumpa hennes som hadde begynt å lage til nå ukjente lyder. Det var nok jeg som spilte “Ultima-musikk”.

Kyle Bruckmann
«Triptych (Tautological)»
Carrier Records/carrierrecords.com
Bruckmann/Djll/Heule/Nishi-Smith
«Brittle Feebling»
Humbler/[email protected]
Euphotic
«Isopleths»
Public Eyesore/publiceyesore.com
0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg