Jeg har aldri hørt om fiolinisten Modney før, men siden en av mine favorittpianister, Kris Davis, har valgt å gi ut hans musikk på sitt selskap, så tolka jeg det som et kvalitetsbevis.

Amerikanske Josh Modney, som har kutta ut fornavnet i artistsammenheng, har gitt ut to plater tidligere under eget navn og har samarbeida med avantgarde-størrelser som Ingrid Laubrock og Cory Smythe. Det gjør sitt til at min nysgjerrighet blir vekka til live og Modney viser seg raskt å være ei svært original stemme både som instrumentalist og ikke minst som komponist.

Grensebryter

Modney (39), er født og oppvokst i New York-området, og har en solid klassisk ballast som utgangspunkt for sin musikktilnærming. Etter hvert har han åpenbart blitt tiltrukket av både samtidsmusikk og improvisert musikk og alt dette fusjonerer han på et unikt vis på «Ascending Primes» – et mangslungent verk som varer i vel en time og 40 minutter som som strekker seg over to cd-er.

Gjennom et fint og informativt hefte som følger skiva, gjør Modney det lettere for oss å følge intensjonene han har lagt til grunn for disse musikalske ekskursjonene. Det er godt mulig det ikke trengs for mange, men meg hjelper det veldig for forståelsen av dette spennende og krevende, på et flott vis, verket.

Modney har altså skapt sin egen fusjon der vi møter han i alt fra solofiolin samt «støyboks» til et elleve manns/kvinners ensemble.

Her er det strykekvartett involvert og her er strålende improvisatorer som Anna Webber (tenorsaksofon), Nate Wooley (trompet), Ben LaMar Gay (kornett og synth) og Cory Smythe (piano), mer enn hjertelig til stede.

Til sammen skapes det fullstendig uhørt og spennende musikk i grenseland jeg sjelden har opplevd tidligere og Modney fremstår som ei stemme som tydeligvis ikke kompromisser på noe som helst slags vis.

Tøft, spennende og annerledes er det.