Den franske vokalisten Cyrille Aimée er på vei mot de store høyder med sitt relativt tradisjonelle uttrykk.

Cyrille Aimée (34), som heter Daudel til etternavn, har vært på vei det siste tiåret etter at hun platedebuterte allerede i 2009. Etter at hun stakk av hjemmefra i Frankrike om natta for å lytte til Django-musikk som lita jente, så var det egentlig aldri noen tvil om hvor veien skulle gå: det måtte bli musikk.

På hjemmebane fikk publikum raskt opp ørene for den svært utadvendte Cyrille Aimée. Hun viste seg fram som en usedvanlig musikalsk og tradisjonstro vokalist som samtidig hadde evnen til å flytte dette svært så melodiske og tidløse uttrykket, med røtter helt tilbake til 40-tallet, inn i vår tid.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det Cyrille Aimée har greid i tillegg til å slå gjennom på hjemmebane, er at hun faktisk har makta kunststykket å gjøre det på andre sida av dammen også. Det er som kjent ikke spesielt lett – både publikum og ikke minst byråkratiet er skeptiske til artister som kommer «utenfra».

Cyrille Aimée har makta det med sin utstråling, sin bortimot perfekte engelskuttale og ikke minst at hun har vist at hun har et solid grep om den store amerikanske sangskatten også.

Den ferden fortsetter hun på her med et album utelukkende med musikk av Stephen Sondheim. Med den israelske pianisten og arrangøren Assaf Gleizner, også han bosatt i New York, som musikalsk leder for et utmerka ensemble bestående i stor grad av franske musikanter, tar Cyrille Aimée oss med på ei herlig reise i et musikalsk univers som ikke er så kjent for oss her hjemme. Likevel forteller hun oss at Sondheim hører hjemme blant de aller største og for noen dager siden var han tilstede på Birdland i New York da skiva blei lansert.

Det Cyrille Aimée bekrefter her er at hun fortsetter sin ferd mot den absolutte toppen av jazzvokallista – hvor som helst på kloden.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.