Marcus Strickland er en saksofonist, komponist og bandleder som har vært nær det store gjennombruddet lenge nå. Det er absolutt mulig å skjønne.

Marcus Strickland (40) har bortimot ti skiver under eget navn på samvittigheten siden debuten i 2001. Han har jobba mye med storheter som Roy Haynes, Christian McBride, Dave Douglas og Jeff «Tain» Watts, men i stadig større grad de seinere åra har han konsentrert seg om sitt eget sjangersprengende band Twi-Life.

Denne innspillinga har blitt liggende på hylla til marinering her i heimen ei god stund, men har på ingen måte tatt skade av det. Her møter vi multisaksofonisten – alt-, sopran- og tenor samt bassklarinett – komponisten og bandlederen i et univers som tar det moderne, unge og hippe musikkmiljøet i USA på pulsen.

Jovisst er det mye jazz i det Strickland bringer til torgs, men det er solide doser soul, hip hop og andre godsaker i stuinga også. Han sjøl, og flere av de andre musikantene, resiterer eller nesten-synger også. Synge det gjør Jean Baylor i fullt monn og de låtene hun bidrar på egner seg garantert til mye radiospilling der de hippe over der tuner inn. Når det kan meldes at Chris Dave og Pino Palladino melder seg til tjeneste på noe av det stoffet, så er det vel mulig å skjønne at grooven er i orden.

Ellers er medmusikanter som trompeter Keyon Harrold, elbassist Meshell Ndegeocello og trommeslager Charles Haynes på plass – sistnevnte sørger for et backbeat som ville fått Jakob Andersen Schøyen til å rødme fra tid til annen – og til sammen sørger Strickland og Twi-Life for besøk i et grenseland som musikkelskere fra en rekke leire vil digge.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.