Dieter Ilg er en tysk bassist som mutters aleine hyller både favoritter, kjente og kjære – og jorda også for sikkerhets skyld. Det gjør han på en varm og inderlig måte.

Til tross for at Ilg (60) har jobba med folk som Randy Brecker, Dave Liebman, Trilok Gurtu, Nils Landgren og vår egen Rebekka Bakken, så kjenner vi ikke veldig godt til han her hjemme. Det er det definitivt mulig å få gjort noe med nå.

To oktoberdager i 2020 gikk nemlig Ilg i studio alene med sin bass og sikkert masse ideer, men ingen forhåndsbestemte låter. Alt skulle skje der og da og det gjordet da også.

Med en stor og flott sound forteller han oss med sin briljante teknikk og sin tilstedeværende personlighet at han er en av dem som kan holde på vår interesse gjennom en solo bassutflukt.

Han har kokt det hele ned til tolv relativt korte “låter” med stor variasjon som aldri varer i mer enn 4.44 – han sier det som skal sies og så takker han for seg.

Noen er i etterkant tilegna helter som Bach, Nat Adderley, frijazz-bassisten Peter Kowald, Mingus, Beethoven og en av hans tidligere kolleger, den avdøde amerikanske saksofonisten Charlie Mariano. Andre igjen mer “større” saker som jorda, friheten og Ilgs mor.

Musikken er engasjerende, melodisk, fri og søkende. Den forteller oss om en tydelig og frihetselskende personlighet som både tør og kan å gå sine egne veier.

Dieter Ilg er en mann det er vel verdt å tilbringe kvalitetstid sammen med.