Mário Laginha kjenner vi fra samarbeid med vokalisten Maria João og vår egen stjerneperkusjonist Helge Andreas Norbakken. Her møter vi han i med sin egen pianotrio – også det låter strålende.
Til tross for at Mário Laginha (61) gjennom flere tiår har fortalt oss at han er en pianist som hører hjemme helt der fremme, så har det store internasjonale gjennombruddet latt vente på seg. Årsakene kan sikkert være mange og sammensatte, men hadde Laginha vært bosatt et annet sted enn i Portugal så føler jeg meg overbevist om at han ville ha nytt en annen internasjonal anseelse enn det som er tilfellet.
Laginhas triodebut på et av de mest spennende nye selskapene på kloden de seineste åra, engelske Edition Records, er nok en bekreftelse på hvor den portugisiske mesterpianisten og komponisten hører hjemme. I et landskap der giganter som Bill Evans og Bobo Stenson renner meg i hu, er det en sann fornøyelse å bli med Laginha og hans elleve originallåter på en helakustisk ekskursjon der han forteller oss om stålkontroll på den moderne melodiske jazztradisjonen med åpenbart krydder fra hans hjemlige trakter også.
Med seg har han Alexandre Frazão på trommer og Bernardo Moreira på bass, to helt nye navn og stemmer for meg som igjen bekrefter at det er et stort og veldig spennende jazzmiljø i Portugal. Dette er åpenbart en trio som har jobba sammen lenge og som er sensitiv for alle små initiativ som dukker opp hele tida.
Laginha er en klangmester som også har en solid klassisk bakgrunn som skinner tydelig gjennom i både komposisjonene og teknikken hans. Til sammen har det ført til at “Jangada”, som betyr noe i nærheten av flåte som har blitt sammen av enkelte biter og som er en god beskrivelse av dette byggverket, har blitt ei trioinnspilling som har i alt i seg til å løfte Mário Laginha opp dit han hører hjemme.
«Jangada»
Edition Records/Border Music