Det er på ingen måte noen overraskelse at Steinar Raknes har en brei innfallsvinkel til det å skape musikk. Derfor er det ingen bombe at han hyller Bob Dylan i forbindelse med hans 80 års dag.
Bassisten, vokalisten, komponisten og bandlederen Steinar Raknes (46) har siden årtusenskiftet etablert seg på flere topper. Først som en mer enn lovende jazzbassist som blant andre Michael Brecker og Chick Corea definitivt fikk ørene opp for. For vel ti år siden fortalte han oss også at han hadde andre kvaliteter og viste oss ei framifrå sangstemme i et ganske rocka landskap, men fortsatt med den store fela som reisefølge.
De seineste åra har vi hørt Raknes med hans Stillhouse-prosjekt i en rekke utgaver – veldig ofte sammen med Unni Wilhelmsen. Der har han tatt stadig nye steg i retning seg sjøl og sammenlikninga med Bruce Springsteen har ikke vært like framtredende etter hvert. Også som vokalist har Raknes vært på god vei mot seg sjøl.
Allsidigheten har alltid vært et av særtrekkene til Raknes og det viser seg nok en gang på denne hyllesten til His Royal Bobness. Jeg skal på ingen måte påberope meg å være noen stor Dylan-kjenner, så derfor må påstanden om at at flere av av de ni låtene Raknes har henta frem ikke hører hjemme blant sjefens mest kjente, tas med ei klype salt.
Det Raknes uansett gjør, stort sett i utmerka samarbeid med munnspilleren Mickey Raphael via mailing av filer over Atlanteren, er å sette sitt utvetydige bumerke på alt både bassistisk og vokalt. Bassfølget passer stemma hans på et inderlig og perfekt vis og bedre krydder enn Willie Nelson-munnspilleren Raphael, kan verken Raknes eller musikken be om.
“It Ain´t Me Babe” og “A Hard Rain´s A-Gonna Fall” er to av de av de mest kjente Raknes ikler ny drakt og jeg føler meg trygg på at sjefen sjøl vil trekke på smilebåndet hvis han får høre disse versjonene. Hvis han driver med slikt da – å trekke på smilebåndet mener jeg. For en historieforteller Bob Dylan er!
Steinar Raknes har ei fortid som gatesanger rundt om i Europa. Det er det mulig å høre og som han sjøl – og Bob – sier i tittellåta: I´m getting there. Definitely, er det bare å tilføye.
Not Dark Yet
Grappa