Det er på ingen måte overraskende at den tyske bassisten Dieter Ilg tar for seg musikk unnfanga av klassiske komponister. Hans tolkninger av Maurice Ravels univers er bare nok et strålende eksempel på hans videreføring av klassiske mestre.
Den svært så dyktige og stadig søkende Dieter Ilg (61) har tidligere tolka både Verdi, Wagner, Beethoven og Bach. Det er jo ikke noe nytt at jazzmusikere har tatt for seg de store klassiske komponistene og gjort egne tolkninger ut av det. Den franske pianisten Jacques Loussier er en av dem som har skapt ei solid karriere på det viset, men Ilg har gjort mye annet også.
Ravel hygga seg i Harlem på 20-tallet sammen med George Gershwin der de oppsøkte Duke Ellington rundt om i jazzbydelen i jazzens hovedstad. Han var så absolutt opptatt av jazz, så det er på ingen måte overraskende at Ilg har funnet jazzikalske utfordringer i musikken hans.
Sammen med trioen sin, bestående av tyske Rainer Böhm på piano og den franske trommeslageren Patrice Héral, som vi kjenner godt her hjemme etter hans fruktbare samarbeid med Arild Andersen, skaper variasjoner på elleve av Ravels “låter”, blant annet av “hitlåta” “Bolero”, som viser at musikken er tidløs og at den egner seg utmerket for jazzutflukter i slike hender og hoder..
Dieter Ilg er en musikant med visjoner og evner til å sette dem ut i livet sammen med to medsammensvorne som har skjønt hvor sjefen vil med tankene sine.
«Ravel»
ACT/Musikkoperatørene