Den danske tenorsaksofonisten, komponisten og bandlederen Thomas Hass har passert under min radar alt for lenge. Det forteller han klart og tydelig med sitt ferske visittkort «West».
Til tross for at Hass har rukket å bli 58 år, har mor fra Mosjøen og slekt spredd rundt omkring i store deler av Norge, så er dette altså første gang jeg har gleden av å høre hva og hvem han er.
Han platedebuterte under eget navn allerede i 1991og har med jevne mellomrom siden den gang gitt de med store nok ører stadig nye mellomstasjoner med vitnesbyrd om hvor han har vært på vei. I tillegg har han brukt mye av sin kreative kraft på å være en av Danmarks mest anerkjente filmkomponister.
For et år siden tilbrakte Hass to dager i studio i København sammen med to sjelsfrender som går mange år tilbake, trommeslageren Thomas Blachman og bassisten Lennart Ginman. Ny i denne gjengen er Sveriges store pianist Lars Jansson.
For de som kjenner Jansson fra andre sammenhenger, så kommer det ikke som noen bombe akkurat at han kan gå inn i nye musikalske univers og tilføre mye originalt. Hass, som hører hjemme i en saksofontradisjon der giganter som Michael Brecker og Wayne Shorter har betydd mye, har skrevet all musikken og her serveres det alt fra ballader med masse kjøtt på beinet til virtuose opptempo-saker.
Hvis dette er mer eller mindre første gang de fire møttes som kvartett, så er det smått utrolig. Det låter nemlig svært samspilt og homogent – empatien og lytteevnen er i alle fall langt framskreden hos alle fire.
Er akustisk Jazz med stor J med røtter i det amerikanske 60- og 70-tallet spilt av fremragende musikanter din preferanse, så er «West» med Thomas Hass Quartet der du skal lande denne jula – eller når som helst.
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.
West
Storyville Records/MusikkLosen
