Frankrike og franskmenn kan med rette skryte på seg mangt og mye. Rødvin og ost er liksom comme il faut hos de fleste. Trekkspill derimot sliter mange flere med. Jean-Louis Matinier og Vincent Peirani kan absoilutt gjøre noe med det.

Både rødvin, ost og trekkspill ligger trygt i ryggmargen til den franske kulturen. For alles del snakker vi generasjoner og århundrer tilbake i tid. Samtidig som franskmennene har vært flinke til å ta vare på tradisjonene, så har de samtidig utvikla seg. Her kommer det to flotte eksempler på det når det gjelder trekkspillet og dets muligheter i alle fall.

Jean-Louis Matinier (57) er kjent for de som har fulgt ECM-utgivelser svært godt. Han har nemlig bidratt på utgivelser med Anouar Brahem, Louis Sclavis, Francois Couturier og Marco Ambrosetti. Med «Rivages» debuterer han som delsjef sammen med sin mangeårige samarbeidspertner, den akustiske gitaristen Kevin Seddiki (38).

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

De to møttes for rundt ti år siden og har satt hverandre stevne i en rekke settinger. I stadig større grad har de skjønt at de måtte utforske duoformatet før eller seinere.  Med Manfred Eicher som reiseleder gikk de i studio for vel to år siden og det er et unikt og vakkert møte vi får være med på.

Med et repertoar bestående av musikk inspirert av bulgarsk folkemusikk, et tema av Robert Schumann, Gabriel Faurés «Les berceaux», «Greensleaves», mye originalt materiale og tre frie improvisasjoner, blir vi tatt med på ei romantisk kammermusikalsk reise der rom og tid til ettertanke er viktige ingredienser dandert av to virtuose musikanter som fører svært eleverte samtaler. Jovisst er det dynamikk og temperament i samtalene mellom de to – vi snakker jo om franskmenn, men det meste er likevel nedpå og luftig.

Mer kjent for oss nord i verden i alle fall er den andre duoen her. Det er ti år siden trekkspilleren Vincent Peirani (40) og sopransaksofonisten, på denne innspillinga i alle fall, Émile Parisien (37), møttes i trommeslageren Daniel Humairs band. Det var full klaff fra første takt og for seks år siden ga de ut si første duoskive, «Belle Époque».

Nå, cirka 500 konserter seinere, kan man trygt si at empatien fortsatt er på topp og at samspillet sitter noe så vederstyggelig. De kan hverandre ut og inn, men er samtidig i stand til å overraske – det er faktisk et krav de setter til hverandre.

Med ei setliste som strekker seg fra Jelly Roll Morton til Kate Bush og med mye Astor Piazzolla-låter og inspirasjon mellom der, blir «Abrazo» en tango-krydra ekskursjon med masse humor, temperament og en type joie de vivre-uttrykk det hjelper godt å være fransk for å uttrykke.

»Abrazo» er et visittkort så tøft, heftig og så livsbejaende som vel tenkelig. Herrene Peirani og Matinier, hvert på sitt vis, har nok en gang fortalt oss at trekkspill er et instrument – i de rette hender – som skal spilles ofte og mye. Den franske definisjonen på en gentleman kan man si.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.