Odd Einar, som sikkert reagerer hvis etternavnet Nordheim blir nevnt også, er i besittelse ei stemme og ikke minst et uttrykk som gjør at jeg lytter på ekte. Eg trur på deg!

Han spør om det i åpningslåta “Tru på meg” og det tar altså kun kort tid å svare – ja, jeg tror på deg. Noen har dette ubeskrivelige som gjør at man intuitivt gjør det og Odd Einar, som et stort publikum har blitt kjent med gjennom Stjernekamp på NRK nå i høst, har altså “dette”.

Odd Einar (48) har befunnet seg i vannskorpa lenge, men det store gjennombruddet har altså latt vente på seg. Med sjefspusher Christer Falck i ryggen på de fleste vis er det å håpe at det skjer nå – kvaliteten, ektheten og inderligheten skal det i alle fall ikke stå på.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Odd Einar forteller oss med disse ni låtene, som han synger på uforfalska sognamaul – det blir liksom ikke noe mer ekte enn det når du kommer fra Årdal – at han med fundament i et et levd liv, evner å fortelle oss historier som betyr noe både for han og for oss – om vi ønsker å åpne oss for å ta i mot.

Med si heftige stemme med djupe røtter i soul og rhythm and blues – og flere tilliggende herligheter – tør han både å ta´n ned og dra på for å understreke hva han vil si i begge ender av skalaen. Det dynamiske aspektet ved uttrykket hans er en av hans store styrker – det fører til at vi som lyttere skjerper oss ekstra for å få med oss alle detaljene.

Med et repertoar med masse kjente låter som John Hiatts “Have a Little Faith in Me” – “Tru på meg”, Michel Legrands “Les Parapluies de Cherbourg” – “Eg vil venta”, Lisa Nilssons “Säg det igen” – “Enno ei gong”, Bob Dylans “Make You Feel My Love” – “Fordi eg elsker” og min favoritt blant mange favoritter, Allen Toussaints “Working in the Coal Mine” som har blitt til “Jobba ne på verket” der Odd Einar forteller oss om røttene sine i Årdal, etablerer Odd Einar seg helt der oppe. Sterkt og flott. Det at noen av våre beste menn som Anders Engen, Audun Erlien og Knut Reiersrud er med å mure grunnmuren, skader faktisk heller ikke.

Når Finn Tokvam har gjort en framifrå jobb som oversetter – Bjarte Hjelmeland og Odd Einar har også bidratt til det strålende sluttresultatet – og den flotteste fargeleggeren jeg kan tenke meg til et slikt musikalsk univers, tenorsaksofontonen til Bendik Hofseth, har løfta denne debuten til et visittkort Odd Einar kan være svært så stolt av, så er det å håpe at allmuen skjønner hvilken ekte formidler vi har blant oss. “Sognbook” – herlig tittel forresten – har alt i seg til å leve lenge.

PS Så er det å håpe at noen voksne sørger for å få stoppa Trump så fort som mulig. Det haster nå.