Så nært, så flott

Ellen Andrea Wang er på veldig god vei mot noe svært ekte.

Wang er som noen kjenner til den eneste, så langt og sikkert for all fremtid, som har spilt med Østre Toten Storband og Sting på ei og samme uke. Det er både en fun fact, men forteller samtidig en hel del om allsidigheten og egenskapene hennes som bassist og musikant. Det forteller også noe om at hun er en musikant som vet hvor hun kommer fra, Søndre Land for å være helt eksakt, og som aldri kommer til å glemme det.

Med sin største utfordring i sikte, som Artist in Residence på Moldejazz til sommeren, har Wang mye å planlegge og glede seg til. Det er jeg sikker på at vi som publikummere også har. Et av banda jeg håper inderlig at hun tar med seg er trioen vi får møte på “Closeness”. Sammen med seg har hun nemlig to unge giganter som kommer til å sette sitt preg på moderne jazz i tiåra som kommer: svenske Jon Fält på trommer og vokal og engelske Rob Luft på gitar og vokal.

I denne hyllesten til et av Wangs store forbilder, ikonet Charlie Haden – mannen som spilte få, men utelukkende viktige toner og med en varme, styrke og inderlighet som alltid kom gjennom – forteller Wang av oss at hun er på veldig god vei til kjernen av seg sjøl.

Gjennom sine originalkomposisjoner, Ornette Colemans “Lonely Woman” som Haden spilte ofte, Bowie, Mays og Methenys “This Is Not America” og den tradisjonelle spiritualen “Wayfaring Stranger” som Haden spilte inn med sin Quartet West og “Nobody Knows” som Haden gjorde en uforglemmelig duoversjon av sammen med pianisten Hank Jones, bekrefter Wang hvilken autoritet hun allerede er og hvilken styrke og inderlighet hun uttrykker.

I Fält og Luft, som med sitt livsbejaende, virtuose og glade trommespill og med et urhipt og originalt gitarspill i grenseland som som slekter på giganter som Frisell, Metheny og Scofield, har Wang funnet frem til sjelsfrender som hjelper henne med å løfte “Closeness” dit hun gjerne vil.

Jeg er så priviligert at jeg kjente Charlie Haden (1937-2014) rimelig godt. Jeg fikk være med på både opp- og nedturer i Hadens liv og gjennom mange, lange og ekte samtaler fikk jeg et innblikk i hva som var viktig i gigantens liv og livsanskuelse. Med det som ballast tror jeg med stor grad av sikkerhet jeg kan si at Haden ville ha smilt det varme smilet sitt og bak de mørke brillene ha fortalt oss hvis han hadde fått hørt “Closeness”: “Great, Ellen Andrea. Really great”. Jeg er enig med Charlie Haden denne gangen også.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.

Ellen Andrea Wang

Closeness

Ropeadope/MusikkLosen

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg