Saksofonkvartetten Artvark fra Belgia hyller på sitt vis instrumentets opphavsmann  – landsmannen Adolphe Sax.

Blant de mange sakene jeg kan veldig lite om står belgiske saksofonkvartetter om ikke i ei særstilling så i alle fall svært langt fremme i køa. Det har Artvark greid å gjøre noe med på svært kort tid og det skal de all mulig slags ære for.

Det sier sjølsagt mest om meg at dette er mitt første møte med Artvark siden kvartetten har eksistert siden 2004/2005 og at “Mother of Thousand” er bandets tiende visittkort. Å hevde at dette var på høy tid, for meg i alle fall, er dagens underdrivelse.

Vi som har levd ei stund glemmer ikke det internasjonale gjennombruddet for ei slik besetning med legendariske World Saxophone Quartet. Her hjemme fulgte Lille Frøen Saksofonkvartett særdeles bra opp, men vi må altså tilbake til et godt stykke på slutten av det forrige årtusenet for å minnes storhetstida til slike besetninger.

Artvark har så avgjort plukka opp stafettpinnen og med originale instrumenter fra sjølvaste Adolphe Sax si tid, svært sjeldne sleidesaksofoner og andre sjeldenheter som kanskje bare finnes i saksofonens hjemland, pluss to altsaksofoner traktert av Rolf Delfos og Bart Wirtz, tenorsaksofon spilt av Mete Erker og barytonsaksofon utmerka håndtert av Peter Broekhuizen, blir vi tatt med på en usedvanlig original og spennende utflukt.

Her får vi musikk inspirert av Arvo Pärt og Aphex Twin, av Philip Glass og av mye, mye mer. Det er også veldig mye jazz i musikken til Artvark og fra tid til annen groover det også noe vederstyggelig. Noe er veldig stemningsfullt og inderlig og til sammen blir det et møte med et kollektiv jeg ikke ante fantes og som har mye usedvanlig originalt på lager.