Vokalisten Siril Malmedal Hauge har det meste i seg til å bli en stjerne både på den norske og internasjonale stjernehimmelen. Sakte i overskriften henspeiler ikke på farten i hennes utvikling – kun på tittelen på hennes ferske visittkort: «Slowly Slowly».

En av Sulas store døtre – jeg regner med at konkurransen er beinhard – Siril Malmedal Hauge har rukket å bli 28 år. Hun har rukket veldig mye mer også. Med store steg har hun nærma seg sjøl og sin egen kjerne – det alle skapende og kreative musikere er på jakt etter og som de beste og mest talentfulle også oppnår.

I løpet av de fem siste åra har vi hatt gleden av å møte Malmedal Hauge i platesammenheng med pianisten Alf Hulbækmo, to ganger med gitaristen Jacob Young samt at i 2019 debuten kom under eget navn, med eget band og der hun stod for all tekst og musikk sjøl. «Uncharted Territory» blei den endelig bekreftelsen på at Siril Malmedal Hauge er ei flott og viktig stemme som vil sette sitt preg på både norsk og forhåpentligvis fremmedlandsk musikkliv i mange tiår fremover.

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Nye modne steg

Med «Slowly Slowly» møter vi en stadig mer moden Malmedal Hauge, som fortsatt skriver alt sjøl, og som møter oss med en personlighet som skulle tilsi at hun har tilbragt ganske mye mer enn 28 år på Tellus. Både gjennom tekstene, der hun filosoferer over store spørsmål og blant annet tenker høyt om hvordan tida vil se ut etter det vi alle opplever nå, og ikke minst gjennom den reflekterende og inderlige måten hun løfter frem budskapet på,

Hun befinner seg i et jazzlandskap med impulser fra både singer/songwriter-tradisjonen og ispedd popkrydder. Det gjør at mange vil mene at det finnes inspirasjon fra storheter som Norah Jones og Joni Mitchell. Jeg tipper Malmedal Hauge ikke vil frasi seg slektskapet, men i all hovedsak har hun skapt sitt eget melodisk, vakre landskap allerede.

Ungt kremlag

Det er luft og rom i uttrykket hennes som gjør at vi som blir invitert inn får anledning til å synke ned i budskapene hennes og der er det substans. Når hun så har alliert seg med kremen av unge norske jazzmusikere, Henrik Lødøen trommer, Martin Morland bass, Kjetil Mulelid på tangenter, Martin Myhre Olsen på saksofoner og Torgeir Standal på gitar, så får hun akkurat det reisefølget både Malmedal Hauge og musikken hennes ber om.

Siril Malmedal Hauge fortsetter veksten på et flott, inderlig og djupt personlig vis.