Sjefen over alle sjefer

Det er nesten like mange meninger om hvem som er den største og beste som det er lyttere også innen jazzen. Likevel stikker nok Keith Jarrett av med flest stemmer når det gjelder nålevende utøvere i alle fall. Han får i alle fall mi stemme.

Keith Jarrett – for ei stemme, for et uttrykk.

Helt siden Keith Jarrett (74) viste seg frem for for første gang for et stort publikum på slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet sammen med Charles Lloyd og Miles Davis, så skjønte man i stor grad at her hadde man med et talent langt utenom det vanlige å gjøre.

Bekreftelsene på Jarretts storhet har kommet på løpende bånd og i solosammenheng først med «Facing You» innspilt i Oslo i 1971. Mange av live-albumene til Jarrett har blitt legendariske. Det begynte med «Solo Concerts -Bremen-Lausanne» i 1973 som blei fulgt av min favoritt, «The Köln Concert», to år seinere. Jeg tror jeg har spilt sønder og sammen to-tre eksemplarer av den fantastiske konserten.

Seinere har de kommet på løpende fra rundt om i verden med stadig nye høydepunkt. Det har seg derfor slik at det alltid er høytidsstund når ei ny solo liveskive med Jarrett inntar heimen.

»Munich 2016» blir på ingen måte noe unntak. Denne innspillinga er siste jobben på en Europa-turné sommeren 2016 og den 16. juli inntok mesteren Philharmonic Hall i hjembyen til ECM.

Nesten 80 minutt med musikk består av tolv fritt improviserte deler, som alltid høres ferdig komponerte ut, før festen blir avslutta med låter Jarrett ofte har henta frem: «Answer Me, My Love», «It´s a Lonesome Old Town» og «Somewhere Over the Rainbow».

Rikdommen i Jarretts klangverden virker å være uendelig og hans evne til å spontankomponere likeså. Det er en dynamikk og lyrisk følsomhet i det Jarrett formidler som er enestående – intet mindre.  Han henter hemningsløst fra et univers som spenner over alt fra gospel til frijazz og setter det sammen til noe som kun kan være Keith Jarrett.

Denne kvelden i München byr på en Jarrett i storform og sammen med et publikum som åpenbart satte pris på det de fikk servert, så blei det altså servert en potensiell ny Jarrett-klassiker, om enn ikke av Köln-kaliber, som vil glede hans tilhengere kloden rundt.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.

Keith Jarrett
Munich 2016
ECM/Naxos Norway
1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg