Lars Lillo-Stenberg og Jens Christian Bugge Weseltoft setter hverandre stevne. Jeg så ikke den komme. Det at de skulle covre Grieg så jeg i alle fall ikke komme.
Heldigvis er det i stadig større grad slik at flere og flere klassemusikere ikke bryr seg nevneverdig om sjangre lenger. Derfor burde jeg sikkert ikke blitt så veldig overraska over at herrene Lillo-Stenberg og Bugge Wesseltoft fant sammen. Det gjorde de også for cirka 20 år siden i forbindelse med innspillinga av Oslo-sanger som førstnevnte gjorde. Det hadde gått i glemmeboka mi, men bedre påminnelse om at det også sikkert var flott enn denne Grieg-hyllesten er vanskelig å høre for seg.
Lillo-Stenberg hadde hatt en fornyelse av samarbeidet med Bugge et eller annet sted i bakhodet i nesten 20 år altså og da ideen om en Grieg-hyllest dukka opp, så var det på sin plass med en sms til en av de aller beste, åpneste og mest allsidige tangentørene jeg vet om. Jeg tipper at svaret kom kjapt og at det var positivt overrasker heller ikke på noen måte.
Ideen om å covre Grieg fant Lillo-Stenberg bokstavelig talt på loftet etter sin oldemor Ingeborg Stang-Lund, som visstnok var en dyktig pianist, og som hadde Griegs samlede liggende på – akkurat loftet. Grieg hadde satt sitt unike tonefølge til dikt av samtidige storheter som H. C. Andersen, Aasmund Olavsson Vinje, Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Arne Garborg og Vilhelm Krag samt mindre kjente størrelser som John Paulsen og Andreas Munch. Noe av denne toneskatten, som “Våren”, “Jeg elsker deg” og “Ved Rondane” kjenner vi godt, mens noe er relativt ukjent.
Fellesnevneren er at de to gamle kjente har satt sine umiskjennelige bumerker på musikken og tatt den med seg inn i vår samtid på et usedvanlig vis. Bugge er en lytter og fargelegger av en annen verden og han kler Lillo-Stenbergs uttrykk på en mesterlig og unik måte enten på piano, synth eller trekkspill. Når de så har invitert med seg Ellen Andrea Wang på bass, britiske Mary Erskine på vokal og cello, No. 4-jentene på vokal og Stian Carstensen på pedal steel på noen av spora, så kunne dette usedvanlige prosjektet ikke gå noe annet enn veldig bra.
Dette er et fantastisk særegent og vakkert musikalsk visittkort som både Lillo-Stenberg og Bugge Wesseltoft skal ha all slags ære for. Herlig! Grieg ville garantert digga det!
PS La det for all del ikke gå 20 år før det tas initiativ til et nytt musikalsk treff i spennende grenseland.
«Synger Grieg med Bugge»
Drabant Music/Musikkoperatørene
