Til tross for at «Future Memories» er gitaristen Yotam Silbersteins sjette utgivelse under eget navn, så er dette mitt første møte med han. Det var på høy tid.

Yotam Silberstein (38) var sett på som et stjerneskudd i hjemlandet fra han var tenåring. Som så mange andre talentfulle landsmenn- og kvinner var det da naturlig at turen gikk til New York og der har han bodd og virka siden 2005. Han begynte da å studere på velrennomerte New School og fra denne høsten begynner han å undervise på den samme skolen. Med hans ferske «Future Memories» i høytalerene, så er det å håpe at han får mye tid til å spille også.

Hva årsaken er vet jeg ikke, men det finnes altså et svært stort antall israelske jazzmusikere som har gjort det stort på den andre sida av Atlanterhavet de seineste åra. På gitarsida er det spesielt Gilad Hekselman vi har fått stifta bekjentskap med, men Yotam Silberstein forteller oss umiddelbart at han hører hjemme i den samme ligaen.

Med sin varme og personlige tone i gitaren tar han oss med til melodiske landskap som har sterke forgreiner til brasiliansk musikk. Unikumet Hamilton de Holanda, som spiller bandolim – det er korrekt skrevet ja, har også komponert to av låtene. Når Silberstein også har med seg pianisten, trekkspilleren og perkusjonisten Vitor Gonçalves fra Brasil på flere av spora, så er den rette stemninga tatt vare på.

Ellers har Silberstein skrevet nesten all musikken. Et av unntaka er en liten intro  unnfanga av bassisten i laget, John Patitucci, som mange vil kjenne igjen fra bandene til Chick Corea og ikke minst Wayne Shorter de seineste åra. Det at Patitucci er involvert sier også en hel del om på hvilket nivå Silberstein befinner seg. Ellers spiller trommeslageren Daniel Dor, også han israeler bosatt i New York, og tangentisten Glenn Zaleski viktige roller.

«Future Memories» er et vakkert og usedvanlig melodisk visittkort fra en gitarist som hører hjemme i den øverste divisjonen.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.