Den ferske Bergens-duoen Bare Folk har ei låt på debutalbumet som heter «Solen skinner ikke på meg». Så feil kan man ta: den skinner faktisk veldig på den fine duoen.

Bak det noe spesielle bandnavnet finner vi vokalisten Lovise Espeland og gitarist og veldig mye mer Jonathan Krabbe. Med Bergen som episenter har Bare Folk skapt et herlig univers rundt Espelands
tekster, flotte og luftige stemme, med skarrende r-er må vite, og fine låter unnfanga av Espeland og Krabbe sammen.

Vakker fusjon

Annonsørinnhold

I butikk nå☀️ Årets fineste sommerkjoler

Bare Folk har sikkert ikke noe mot å bli assosiert med den stolte visebølga som har vært en viktig del av musikk-Norge de seineste tiåra. Men de har så avgjort henta inspirasjon fra både folkemusikk og jazz også og skrudd det sammen til et uttrykk som allerede på debuten har blitt ganske så personlig. Mener du også å finne spor av for eksempel Jan Eggum og Lisa Ekdahl her, så protesterer ikke jeg i alle fall.

Espeland skriver gode, ettertenksomme, morsomme og ekte tekster med alt bra barndomsminner med Ronja Røverdatter på Flekkerøya, til samfunnskritisk satire, kjærlighetsviser og harpeslåtter.

Fra duo til mer

Bare Folk er så avgjort sentrert rundt Espeland og Krabbe – han synger også en av låtene – men de har også alliert seg med en trupp som trakterer alt fra trommer, via bass, hardingfele, steelgitar, tangenter, klarinett og banjo. Det blir det faktisk en herlig og unik
miks av.

Bare Folk inntar visescena med nogo attåt på et sjarmerende og personlig vis som mer enn antyder at her har vi med en duo å gjøre som vi skal få mye glede av i åra som kommer.

Sola skinner allerede kraftig på Bare Folk.