Tidligere i år traff jeg på den franske vibrafonisten Simon Moullier for første gang. Det frista veldig til gjenhør.

Simon Moullier (29) kommer fra Nantes, men har tilbragt mesteparten av sitt voksne liv i Junaiten. Etter studier på Berklee i Boston gikk turen, som for så mange, til New York og hvis du kan make it there så….

På Berklee blei Moullier klassekamerat med den sør-koreanske trommeslageren Jongkuk Kim og noen år seinere, på Thelonious Monk Institute of Jazz som nå har blitt omdøpt til Herbie Hancock Institute of Jazz, så møtte Moullier den italienske bassisten Luca Alemanno og siden 2017 har trioen vært i live. Det går an å merke at de tre har spilt mye og trives sammen.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

For andre gang

Trioen har gitt ut ei skive tidligere – “Countdown” i 2021, men den gikk meg dessverre hus forbi. Mitt møte i våres var med kvartett med Kim på trommer og Alexander Claffy på bass og Lex Korten på piano. Mer enn lovende det også. Likevel er det noe som forteller meg at Moullier trives aller best i trioformat – her er det masse rom og luft å boltre seg i.

Den nye vinen

Alle de tre involverte her tilhører den nye vinen-kategorien. De har åpenbart gjort jobben grundig med å sette seg godt inn i jazzhistoria og med et repertoar som understreker det, med blant annet Horace Silvers “Ecorah”, Antonio Carlos Jobims “Desafinado”, klassikeren “Lush Life” – som Moullier gjør aleine, og “You Must Believe in Spring” unnfanga av Moulliers landsmann Michel Legrand, swinger det noe så kraftig i alle slags tempi fra start til mål.

Ute etter Jazz med stor J? Dine bønner er hørt.